Koronavirus: tips til virtuell undervisning, veiledning, møter, samhandling, forskning og konferanser

Oppdatering: Takket være åpne teknologier, så har allerede Zotero og Hypothes.is blitt kombinert i Zocurelia  https://zocurelia.com/en

Referanse: Axel Dürkop. (2020). Zocurelia—Zotero Curated Reading Lists Annotated. Zenodo. https://doi.org/10.5281/zenodo.3687258

Det er mange spennende muligheter for undervisning og konferanser digitalt. Det gjelder å gjøre det sosialt og faglig spennede å delta med streaming og møter, men det er mange muligheter for å legge inn "citizen science", "open science" og "sanntidsforskning".

Bergen offentlige bibliotek har laget en flott "Grieg Research Guide" i Zotero, ogdenne har de lagt inn i websider som ikke bare er vakre, men også nyttige og brukervennlige i lang tid framover siden biblioteket blir liggende i Zotero og kan brukes av andre nettsteder. Gjenbruk er mulig med noen få klikk.

I Zotero kan man gjøre det offentlige konferansebiblioteket til sitt private, og legge inn alle eposter som kommer, egen privat kommunikasjon før og under konferansen, etterfylle det med egne artikler man får tips om under konferansen, egne videoer. Med Zotfile så kan man under konferansen annotere presentasjonene privat mens man følger foredraget, eller man kan kommentere i sanntid i private eller offentlige grupper på Hypothes.is og få reply på sine kommentarer, eller bare poste kommentarer til seg selv eller gule ut for privat bruk.

Forskere kan bruke slike konferanser for å samle inn data, såkalt Citizen science, for eksempel så kan de be deltakere i bestemte aldersgrupper på en klimakonferanse om å skrive kritiske kommentarer i Hypothes.is eller svare på spesifikke spørreskjemaer med lenke til Nettskjemaer som man kan legge lenker til i bestemte deler av konferanseprogrammet. Mobiltelefonen kan fungere som diktafon for muntlige besvarelser.

Man kan koble kanskje koble opp nettskyer av kommentarene i Hypothes.is i sanntidsskyer noe lignende som Jon Udell har gjordt? Eller legge inn tekst og datautvinningsverktøy på en internettside for å analysere setninger. Her er det et eksempel fra Genealogies of Knowledge:

For eksempel en klimakonferanse for skoleelever.

Her kan man få til "Flipped conferences", "Citizen science", klimapolitikk og epidemikontroll i praksis, smart pedagogikk og moderne effektive forskningsmetoder på steroider. Ikke bare finner skoleelevene at de kan bruke forkunnskapene sine om sosiale medier, shopping, tic toc, mobiltelefonbruk. De lærer kanskje at man kan klare seg veldig langt uten å reise med fly for å dele kunnskap, at man kan få virkelig kvalitet på diskusjonene når man først møter fysisk etter å ha varmet opp med virtuelle møter, de lærer å se blindflekkene sine og bli klar over og kunne faktisk bidra i sanntid og digitalt med sine individuelle perspektiver, de lærer å oppdage mønstre i språkbruk som de bare aner er der men som kommer klart fram når konkordansene bygges opp som i eksemplet fra Genealogies of Knowledge (se bildet over). De lærer å bruke avanserte verktøy for datainnsamling fra diktafonappen på mobiltelefonen sin, og de kan få tilgang til hva forskerne skriver om dem ved å koble seg opp til forskernettverkene på Github, for eksempel denne. De kan få skoleoppgaver med å samskrive tekster med Google Docs og Zotero. Nasjonalbiblioteket kan være tilstede på konferansen via Microsoft Teams (opp til 10 tusen om gangen på videochat) som mange skoler har, eller Zoom (opptil 100 om gangen inntil 40 minutter i gratisversjon), og hjelpe elevene med å lage tekst-analyser av Bokhylla på klima med Jupyter Notebook og Github.

Slike konferanser kunne vært nyttige for dagens forskere, for samfunnet, og ikke minst super forskeropplæring og inspirasjon for framtidens forskere. Her tror jeg skoleelevene forstått at endelig får de bruk for forkunnskapene sine (sentralt pedagogisk prinsipp) Microsoft Teams, iPad, mobilsurfingen på tic toc og Snapchat, Samtavla når de er tilbake i klasseromme på skolen, de lærer betydningen av åpne kilder, betydningen av at Samtavla, Zotero, Hypothes.is, GitHub, Jupyter, Genealogies of Knowledge, Nettskjema stort sett er åpen kildekode, med API-er som gjør at de kan koblest til hverandre på effektive måter. De lærer "Mission orientert" forskning, som er store hårete kompliserte forskningsspørsmål som behandles åpent, digitalt og i sanntid, for å ikke bare gi svar på naturvitenskapelige spørsmål som Covid-19, men også samfunnsfaglige sanntidsforskning som "Economics in the Time of Covid-19"  eller humanistisk forskning på presserende spørsmål om polarisering ved hjelp av tekst og datautvinning.

Jeg tror det er viktig å bruke de digitale forkunnskapene som dagens ungdom har, utnytte deres apetitt for sosiale medier, og basere seg på digitale forskerverktøy som er lette nok til at de greier å bruke dem. Zotero og Hypothes.is er de verktøyene som "drar lasset" for vellykkede faglige konferanser tror jeg. Allerede nå så begynner kravene til å beherske åpen vitenskap å gjøre seg gjeldende, så det er nok bra å lære verktøyene av karrierehensyn også slik som Bernard Rentier beskriver i sin "Open Science Career Assessment Cube)  se gratis bok s. 108:  Rentier, B. (2019). Open Science, the challenge of transparency (1 edition). Académie royale de Belgique.