Nederlandske høgskoler og universiteter går inn for åpen utdanning

Nå går nederlandske universiteter og høgskoler mer eller mindre samlet inn for å åpne opp utdanningen http://ankamulder.weblog.tudelft.nl/2016/11/08/dutch-universities-go-open/

Eksellense undergraver Eksellense?

Det sies at veien til helvete er brolagt med gode hensikter. Stadig flere studier viser at dette gjelder akademia også ifølge Alex Jones og Andrew Kemp i artikkelen:

"Why is so much research dodgy? Blame the Research Excellence Framework"

The focus on originality and accessibility – publications exploring new areas of research using new paradigms, and avoiding testing well-established theories – is the exact opposite of what science needs to be doing to solve the troubling replication crisis.

Kravet om etterprøvebarhet, selvkorrigering er to av flere normer innen vitenskap som er i ferd med å forvitre.

Crossref utsteder nå DOI på preprint

Sammen med OrcID så åpnes mulighetene for åpen vitenskapelige metoder. Les mer her https://www.eurekalert.org/pub_releases/2016-11/c-cna103116.php Nå kan man også lime inn DOI nummer som tar en automatisk til gratisversjonen av en artikkel via denne adressen: http://doai.io

Strategien til MIT Library

MIT Press er vel ved siden av Oxford et av de beste vitenskapelig forlag etter min mening. Og MIT Library er i samme klasse med hensyn til innovative fagbiblioteker. MIT Library lanserte en åpenhetsstrategi allerede i 1960-årene og lyktes med det. De la planene sine for å publisere alle kursene sine på MIT Course Ware allerede i 1999 på et tidspunkt da Internett var et stigmatiserende uttrykk i Norge. Nå fortsetter de med ny grensesprengende åpen vitenskapsstrategi og publisere den som seg hør og bør på pubpub. PubPub som også er et MIT Media Lab prosjekt har som manifest og passer bra inn i MIT Library sin handlingsplan og MIT Course Ware. PubPub sitt Manifest da den ble lansert var:

1. Publishing should be free. (As in speech AND beer).
2. Science is iterative. Publishing should be too.
3. Negative results are equally valuable.
4. Publishing should be a discussion, not a soapbox.
5. Progress comes from openness, not from prestige.
6. Peer-review is a terrible gatekeeper but a powerful curator.

Her er talen som bibliotekdirektøren Chris Bourg på MIT Libraries framførte på Educause 2016. Fint supplement til den gode strategien!


Denne Task Force ble utført av 30 personer og de brukte ett år på å ferdigstille rapporten. Medlemmene står oppført i Appendix 2, deriblant en hel del tungvektere innen mange fag, som Ethan Zuckerman. Vi skulle hatt en slik Task Force for norske fagbiblioteker også, men det går jo an å se til denne nylig utgitte rapporten i mellomtida. Selv om vi ikke kan gjøre stort mer enn å kopiere slik "eksellense", så bør man i det minste forsøke å komme ut av den famlingen som preger det norske samfunnets forhold til digitalisering og åpenhet.

Strategien til MIT Library

MIT Press er vel ved siden av Oxford et av de beste vitenskapelig forlag etter min mening og et av de største i en vid faglig krets. MIT Library og MIT Press ledes av Chris Bourg. Og MIT Library er i samme klasse med hensyn til innovative fagbiblioteker. MIT Library lanserte en åpenhetsstrategi allerede i 1960-årene og lyktes med det. De la planene sine for å publisere alle kursene sine på MIT Course Ware allerede i 1999 på et tidspunkt da Internett var et stigmatiserende uttrykk i Norge. Nå fortsetter de med ny grensesprengende åpen vitenskapsstrategi og publisere den som seg hør og bør på pubpub. PubPub som også er et MIT Media Lab prosjekt har som manifest og passer bra inn i MIT Library sin handlingsplan og MIT Course Ware. PubPub sitt Manifest da den ble lansert var:

1. Publishing should be free. (As in speech AND beer).
2. Science is iterative. Publishing should be too.
3. Negative results are equally valuable.
4. Publishing should be a discussion, not a soapbox.
5. Progress comes from openness, not from prestige.
6. Peer-review is a terrible gatekeeper but a powerful curator.

Her er talen som bibliotekdirektøren Chris Bourg på MIT Libraries framførte på Educause 2016. Fint supplement til den gode strategien!


Denne Task Force ble utført av 30 personer og de brukte ett år på å ferdigstille rapporten. Medlemmene står oppført i Appendix 2, deriblant en hel del tungvektere innen mange fag, som Ethan Zuckerman. Vi skulle hatt en slik Task Force for norske fagbiblioteker også, men det går jo an å se til denne nylig utgitte rapporten i mellomtida. Selv om vi ikke kan gjøre stort mer enn å kopiere slik "eksellense", så bør man i det minste forsøke å komme ut av den famlingen som preger det norske samfunnets forhold til digitalisering og åpenhet.

Disruptive endringer kommer raskt - sakte tenkning må til

Frode Eilertsen publiserte en fin kronikk i Aftenposten 30 oktober med tittelen  "Norge må sette digitaliseringen som øverste prioritet. Foran arbeid, helse, klima og skole" Det er fint at disse spørsmålene kommer på dagsorden, men det er sørgelig at den ene muligheten etter den andre for å bygge opp fortrinn blir stående uutnyttet. Digitalisering har jeg vært med på å diskutere i kommentarfeltets barndom, dvs. digi.no og andre nettaviser, og blogget om på min tidligere blogg siden 2005. For noen år siden så var nok hovedårsaken til at man ikke planla for framtiden at man trodde oljealderen ikke ville ta slutt på mange tiår, og nå viser det seg at den antagelsen var feil. Det var egentlig ubegripelig siden de siste ti årene har vært preget av en enorm digital utvikling, og som nå bare kommer til å aksellerere enda mere. Men det har vært interessant å være tilskuer til at samfunnet hovedsakelig styres av sosiale lover mer enn fakta og rasjonalitet. Rasjonalitet er dessuten bare svakt korrelert med intelligens ifølge forskningen som er gjordt på området. Men kanskje Thomas A. Friedman har rett i at det lureste vi gjør nå er å stoppe opp, og reflektere over problemer og muligheter som fremtiden bringer. Litt i samme stil som Tversky og Kahneman mener at sakte veloverveid tenkning er det som må til for å kunne ta gode valg.

To problemer med "Et plagieringseventyr"-filmen

Filmen  "Et Plagieringseventyr" er en av mange filmer på som er produsert som advarer mot plagiering fordi man kan bli straffet. Filmen bryter med tradisjonen om at plagiering skal være en intern selvstyr norm i det vitenskapelige fellesskapet. Man kan kanskje innvende at siden det er juks til eksamen, så kan man si at administrative forordninger er greit, men jeg mener likevel at filmen leder studentene i feil retning, bort fra den vitenskapelige habitus om plagiering som en intern håndhevd norm.


Administrative pålegg er derimot på sin plass når Ben Goldacre mener at man må kreve at resultatene fra kliniske studier blir publisert, og straffe dem som ikke gjør det. Jeg tolker statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet slik at det er selvstyrte normer i akademia som bør brukes først for å få flere publiserte kliniske studier. Det mener jeg blir feil siden det er helt i orden å bruke eksternt administrative pålegg for noe som i verste fall kan være farlig for forbrukere av medisiner.


Det andre problemet med "Et Plagieringseventyr"-filmen er at den framstiller kvinner på en måte som bryter med de likestillingsverdiene som universitetene bør følge, særlig mot studenter. Dette har vært diskutert i Universitas i artikkelen "Undervisningsvideo ved UiO: – Krenker kvinner". Filmen sender ut signaler til titusener av studenter som jeg mener sender feil signaler med hensyn til likestilling.


Artikkelen i Khrono Vil ha flere kvinne-professorer viser at det er et stort problem at mange kvinner begynner på studiene men få blir professorer. Prosjektkoordinatoren for Forskningsrådets satsing "Balanse" for å få flere kvinnelige seniorer i norsk forskning, Lotta Snickare uttaler til Krono:

— Likestilling er ikke bare en mening man har. Vi pleier å si at vi gjør likestilling, eller ikke gjør likestilling. Likestilling er noe vi gjør når vi ansetter noen, og det er noe vi gjør som en del av kulturen. Det handler om forestillingene til har til hvorfor kvinner hører til visse steder og menn til andre, sier Snickare (bildet under).

"Et Plagieringseventyr" kan derfor være ganske uegnet til å formidle sentrale holdninger til henvisningsskikk, samtidig som det er en risiko for at den ikke hjelper til å bryte fastgrodde forestillinger om kjønn. Tanken bak filmen er bra, men den sender feil signaler.