Vitenskapliggjøring av jus og samfunnsøkonomi, og hvorfor "law and economics" er så lite

Anine Kierulf holdt et fint foredrag i Forum for vitenskapsteori med tittelen: "Anine Kierulf (UiO - Norsk senter for menneskerettigheter): Vitenskapsteoretiske refleksjoner over Høyesteretts makt og legitimitet" 20. april på UiO 2016. Jeg forstod det slik at hun mente det kunne være verd å se på om man bør bruke flere vitenskapelige metoder utviklet innen humaniora og samfunnsvitenskap for å studere jus. Anine hadde en fin artikkel i Dagbladet "Vi trenger ikke vern mot ytringer, men trening i argumentasjon" som jeg tolker går litt inn i denne tankegangen. Hun siterer Professor i teoretisk fysikk, Are Raklev: «Det å gi studentene et innblikk i forskjellige måter å tenke på faget på, gjøre dem bevisst på at det å være en vitenskapsperson er en måte å se verden på …» Jeg synes Anines forslag ligner litt på initiativet "Rethinking Economics - Norge" som foreslår å ta i bruk et større spekter med metoder for å studere økonomi. Jeg mener man bør gjøre plass til flere temaer innen disse profesjonsfagene som jus og samfunnsøkonomi, rett og slett fordi utfordringene verden står overfor krever dette av fagene. Samfunnsøkonomer må forstå at de spiller en viktig rolle som politikkutformere og la studien av denne rollen bli en del av faget slik Kristin Asdal skrev om i boka: "Politikkens natur. Naturens politikk" Jeg har inntrykk av at "disputervæsenet" som Holberg kallet det kommer og går i bølger. Problemet er at bølgene vare så lenge at de ligner mer på en gisselsituasjon enn en begvegelig bølge. "Politisk korrekthet"-debatten i Norge har vel endt opp i en erkjennelse av at velmente og nødvendige vaksiner mot totalitære ideologier fort kan ende opp med at deliberative prosesser blir  skadelidende. Temaer som opphavsrett vs. gratismedier, åpen vitenskap vs. tradisjonell publisering, menneskerettigheter vs. Taliban, viser at verden er full av "deadlocks". Knut Olav Åmås skriver i artikkelen "Ibsen trenger ikke mer respekt, han behøver mer respektløshet": "Hva ville Henrik Ibsen selv vært opptatt av i dag? Kanskje varslerne og de som i det hele tatt gjør oss oppmerksom på noe sterkt kritikkverdig – og hvor ekstremt sterk motstand de møter også i 2016, fra redde og feige maktmennesker."


Norge er et lite land, men når store internasjonale og viktige fag som "Law and Economics" har en nesten usynlig plass på norske universiteter, med mulig unntak av "Rettsøkonomi" som jeg ikke synes ligner på "Law and economics" engang, så tenker jeg at grunnen er at Law and economics er for "vitenskapelig" til at man greier å få noen drahjelp fra mainstream samfunnsøkonomi og jus. Samfunnsøkonomi og jus er etter min mening blitt profesjonsfag mer enn vitenskap. Det bør man gjøre noe med siden samfunnsøkonomi får stor innvirkning på klimaet, og jusen trenger å oppdateres slik at den passer en globalisert virkelighet slik Anine skriver om ytringsfriheten i Dagbladet i referansen ovenfor.


Jeg synes Jerry Evensky treffer godt med kommentaren: "For Evensky, the value of a research toolkit is not in the answers it gives, but in the questions it encourages us to ask."