NTNU har blitt sterkt kritisert for å sensurere LSD forskning av professor ved UiO Kristian Gundersen. NTNU forsvarte seg. Nå kritiserer Gundersen svak snusforskning fra NTNU som også ble annonsert på en kjøpt reklameplass på Forskning.no der det påstås i overskriften at "Snus like farlig som røyking". Det var forskning.no som også rettet et kritisk blikk på LSD forskningen, og det resulterte i en storm av kritikk mot Forskning.no. Forskning.no mente at man bør kunne bruke vanlige journalistiske metoder på å undersøke vitenskap, og de mener merket reklameplass for forskning er en genial ide. Jeg mener at når det dreier seg om kontroversiell forskning, så vil man helt sikkert finne mye grums, men også falske rykter som journalister ofte ikke har kompetanse til å finne fasitsvaret på. Professor Stig Frøland advarte mot dårlig forskningsjournalistikk i sommer. Folkehelseinstituttet har fått besøk av departementet i sin snusforskning også. Folkehelseinstituttet har vært kritisert for feilinformasjon om LSD. Ole Røgeberg har levert mange analyser om cannbis med hensyn til trafikkfare siden dette er et politisk viktig spørsmål med hensyn til regulering av stoffet. Det er nå avslørt at sukkerindustrien styrte forskningen i USA for noen tiår tilbake. Dette visste forskerne godt om, men det er først nå som dette har blitt avdekket.
Den faglige styrken til forskningsmiljøene kan kanskje måles hvor godt de greier å motstå politisk press fra både tobakksindustrien og sukkerindustrien på den ene siden, og moralistiske pressgrupper på den andre siden. I Israel så mener forskere nå at tilsetning av kannabis i melk kommer til å bli like vanlig som D-vitamin tilskudd om ti år. Forskningen i Israel er ifølge Eric Schmidt i Google flinke til å utfordre autoritet, stille spørsmål og ikke følge reglene. Vi har litt samme holdning i Norge også, så kanskje denne kulturelle kapitalen kan utnyttes litt bedre her også. Det sies at når en finsk sjef sier hopp, så hopper de ansatte. Når en norsk sjef sier hopp, så spør de ansatte "hvorfor det?". En undersøkelse på bedriftskultur jeg leste en gang viste at kinesiske underordnede trengte autoritære ordre når de skulle gjøre noe, indiske underordnede trengte nøyaktige beskrivelser, mens amerikanske underordnede i større grad bestemte selv og utførte arbeidsoppgavene etter eget skjønn.
Det kunne vært interessant med en komparativ analyse av norsk rusmiddelforskning med israelsk rusmiddelforskning. Man ser fra historien at de miljøene som har hatt frie tøyler til å forske på kontroversielle spørsmål som utviklingslæren og prevensjon, har kommet fram til de viktigste vitenskapelige funnene, mens land som har forbudt slik forskning blir hengende igjen. I 2016 er ikke utviklingslæren lenger kontroversielt, nå er det rusmidler og genteknologi som er det kontroversielle. Derfor er det interessante signaler som kommer ut av forskningskulturen i Israel. The Jewish Star har en nylig interessant artikkel om dette:
Google CEO Eric Schmidt believes Israeli entrepreneurs succeed because they challenge authority, question everything, and don’t go by the rules.
“The impact of the Israelis on science and technology is immense, so that’s why I’m here and why I’m investing here,” he told a large crowd at Israel’s Weizman Institute in 2015.
Kristian Gundersen leverte en utrolig interessant mini case i sin artikkel om snusforskningen på NTNU som viser hvor store konsekvenser slik vitenskapspolitikk egentlig innebærer for kvaliteten av forskningen, og trolig også kvaliteten på undervisningen i neste omgang. Ser at Euroscientist skal ha konferanse om temaet neste år i Amsterdam http://www.euroscientist.com/what-funding-agencies-and-journals-can-do-to-prevent-sloppy-science/
No comments:
Post a Comment