Tydelige tegn på at paradigmeskiftet fra elfenbeinstårn-vitenskap til åpen vitenskap er i gang

Nå har professor i statistikk på Andrew Gelner skrevet et tilsvar til den kraftige kritikken av åpen vitenskap fra verdens nest høyest rangerte kvinne innen moderne psykologi, Susan T. Fiske på Princeton University. Bloggposten til Andrew Gelner med tittelen "What has happened down here is the winds have changed" ble publisert 21. september, og virker svært interessant. Han kritiserer fagfellevurderingssystemet som ofte blir behandlet etter det som ofte får benevnelsen "Research incumbency rule", dvs. at når noe er publisert i fagfellevurderte tidsskrifter så skal det tas som en sannhet. Nå viser det seg at replikering er svært vanskelig på mange av artiklene, og når det lar seg gjøre så viser det seg at det er mange grove feil i store kvantum av forskningsresultater. Disse feilkildene er i så stor skala og så mange fag, at man må lure på om hele det vitenskapelige systemet er i ferd med å slå sprekker.


De herskende klasser innen vitenskapens verden kommer neppe til å innrømme feil uansett hvor mye tilbakevist artiklene blir. Dette mønsteret ser man i mange sosiale systemer, og i vitenskapens verden er det ganske paradoksalt at man ikke har lært noe som monner etter at Semmelweis og Kuhn har blitt undervist på alle universiteter i lang tid.


Dette burde blitt oppdaget med Paul Meehle sin artikkel fra 1967, men nå nesten femti år etter, så har lite skjedd. Åpen vitenskap er det selvfølgelige svaret mener jeg, og det er dit de store forskningsfondene nå styrer. Merkelig nok så er statsfinansiert forskning veldig tilbakeholdne, og enda merkeligere er det at de store stjernene, de store tidsskriftene og de prestisjetunge vitenskapelige samfunn ikke ønsker en vitenskapelig revolusjon. Her er en av mange fine avsnitt i Gelners bloggpost:

Then, all of a sudden, the world turned upside down.

If you’d been deeply invested in the old system, it must be pretty upsetting to think about change. Fiske is in the position of someone who owns stock in a failing enterprise, so no wonder she wants to talk it up. The analogy’s not perfect, though, because there’s no one for her to sell her shares to. What Fiske should really do is cut her losses, admit that she and her colleagues were making a lot of mistakes, and move on. She’s got tenure and she’s got the keys to PPNAS, so she could do it. Short term, though, I guess it’s a lot more comfortable for her to rant about replication terrorists and all that.

Det skal bli interessant å se om makta innen det tradisjonelle akademia befester maktsystemet sitt omtrent som nyliberalismen har befestet maktsystemet sitt på vestlige demokratier ved å være omtrent usårbar for vitenskapelig kritikk slik Dobusch og Kapeller skrev om i artikkelen "“Why is Economics not an Evolutionary Science?”New Answers to Veblen’s Old Question".