Stort potensiale for borgervitenskap, f. eks. smarte byer

Kendra L. Smith fra Arizona State University har en fin artikkel i The Conversation om borgervitenskap. Hun viser til de mest kjente borgervitenskapsprosjektene, men mener det er et stort uutnyttet potensiale. Det som står i veien for utviklingen er mangel på mengden _og_ kvaliteten på åpne data. Men ikke uventet så mangler også borgerforskere ofte den akademiske treningen som trengs for å unngå vindskjev (biased) bruk av data, men også en vitenskapelig holdning og trening med å behandle data. Et interessant tilfelle der borgervitenskap kan være svært avgjørende er utviklingen av såkalte smarte byer. Folk er interessert i byen sin, stadig flere har høy utdanning, og alle går nå rundt med smarttelefoner slik at de har teknologisk potensiale til å bidra til å gjøre byen sin bedre og grønnere. "Fiks gata mi" og Open street maps er noen interessante prosjekter som gir en pekepinn på dette potensialet. Smart Chicago har sensorer som fungerer som en treningsklokke på byen og måler støy, luftkvalitet og klima. Det er borgerne som bor i byen som vet best hvor sensorene bør plasseres, de som vet hvor veien iser til, hvor lyden er mest sjenerende, når luftkvaliteten er dårligst, hvor og når det er vanskeligst å sykle osv.

Or consider the aim of many localities to become so-called smart cities – connected cities that integrate information and communication technologies to improve the quality of life for residents as well as manage the city's assets. Citizen science could have a direct impact on community engagement and urban planning via data consumption and analysis, feedback loops and project testing. Or residents can even collect data on topics important to local government. With technology and open innovation, much of this is practical and possible.

Read more at: http://phys.org/news/2016-08-citizen-science.html#jCp