Begynnelsen på slutten av publikasjoner?

Vi lever i en tidsalder der enkelte forfattere som Brett King mener vi kommer til å oppleve større endringer de neste 20 årene enn i de 250 foregående årene. Pokemon er ørliten smakebit på hva som venter.
Som en illustrasjon på raske endringer kan man se på rakettforskningen: På bare noen få år har Paul Allen (Microsoft grunnlegger sammen med Bill Gates), Richard Branson (Virgin), Jeff Bezos (Amazon) og Elon Musk (SolarCity, Tesla, SpaceX) satt i gang å bygge romraketter for å industrialisere verdensrommet (se denne utrolige artikkelen om saken). SpaceX bygger mange raketter i slengen, midt i Los Angeles, og produserer 80-90 prosent av alt de trenger på egen hånd, med vanlig forbrukerteknologi i bunnen. Musk sin langsiktige finansieringsplan for å bygge en by på Mars er å få utplassert 4000 satelitter for å ta seg av verdens kommunikasjonssystemer. Gjenbruk av raketter kommer antakelig til å starte ganske snarlig etter fire vellykkede landinger av raketter på plattformer i havet. Musk kan allerede kraftig underby selv de billigste satelittutskytninger fra Russland og Kina. Det offentliges monopol på verdensrommet er brutt. Forskere som Elon Musk bruker ligger på en markedsverdi som langt overstiger quarterbacks i amerikansk fotball, man snakker om milliarder for en tokilos hjerne. De jobber opptil et tresifret antall timer i uka, Musk forbereder seg aldri til presentasjoner eller pressekonferanser, han multitasker på de få sekundene eller minuttene han setter av til jobbintervjuer etter verdens mest krevende silingsprosesser.


Mye tyder på raske skift innen akademia også. Akademiske publikasjonssystemer ser ut til å følge en åpen utvikling, og stadig flere, også tidsskriftredaktører i tradisjonelle tidsskrifter, ser nå for seg en framtid uten artikler. I en veldig informativ (mange gode skisser!) artikkel "End of Publication? Open access and a new scholarly communication Technology" skriver Sergey Parinov, Victoria Antonova :

"We discuss the “end of publication” as a very possible outcome of the recent innovations in research information systems [1]."

Pre-publisering, dvs. kommunikasjonen kan starte allerede før man har en publikasjon, betyr at ideer, skisser, utkast kan bli kommunisert helt fra begynnelsen av. Det er kanskje det viktigste målet med åpen vitenskap, og blir bare mer og mer sansynlig. Biorxiv har gått fra null til hundre på veldig kort tid i løpet av 2016, de kulturelle utfordringene ser ut til å forsvinne som dugg for sola etter det jeg har lest fra biologer, den mest konservative av dem alle, American Chemical Society sysler med planer om en preprintserver, Wellcome Trust skal lansere en publikasjonsløsning der fagfellevurderingen skjer etter publisering, på en åpen gjennomsiktig måte. Og for romforskere så er det åpne arkivet NASA PubSpace en skikkelig godbit. Teknologien og kapasiteten kan man hente fra et stadig større reservoar av kompetente teknologer og teknologi utviklet blant annet i sosiale medier.