Begynnelsen på slutten av publikasjoner?

Vi lever i en tidsalder der enkelte forfattere som Brett King mener vi kommer til å oppleve større endringer de neste 20 årene enn i de 250 foregående årene. Pokemon er ørliten smakebit på hva som venter.
Som en illustrasjon på raske endringer kan man se på rakettforskningen: På bare noen få år har Paul Allen (Microsoft grunnlegger sammen med Bill Gates), Richard Branson (Virgin), Jeff Bezos (Amazon) og Elon Musk (SolarCity, Tesla, SpaceX) satt i gang å bygge romraketter for å industrialisere verdensrommet (se denne utrolige artikkelen om saken). SpaceX bygger mange raketter i slengen, midt i Los Angeles, og produserer 80-90 prosent av alt de trenger på egen hånd, med vanlig forbrukerteknologi i bunnen. Musk sin langsiktige finansieringsplan for å bygge en by på Mars er å få utplassert 4000 satelitter for å ta seg av verdens kommunikasjonssystemer. Gjenbruk av raketter kommer antakelig til å starte ganske snarlig etter fire vellykkede landinger av raketter på plattformer i havet. Musk kan allerede kraftig underby selv de billigste satelittutskytninger fra Russland og Kina. Det offentliges monopol på verdensrommet er brutt. Forskere som Elon Musk bruker ligger på en markedsverdi som langt overstiger quarterbacks i amerikansk fotball, man snakker om milliarder for en tokilos hjerne. De jobber opptil et tresifret antall timer i uka, Musk forbereder seg aldri til presentasjoner eller pressekonferanser, han multitasker på de få sekundene eller minuttene han setter av til jobbintervjuer etter verdens mest krevende silingsprosesser.


Mye tyder på raske skift innen akademia også. Akademiske publikasjonssystemer ser ut til å følge en åpen utvikling, og stadig flere, også tidsskriftredaktører i tradisjonelle tidsskrifter, ser nå for seg en framtid uten artikler. I en veldig informativ (mange gode skisser!) artikkel "End of Publication? Open access and a new scholarly communication Technology" skriver Sergey Parinov, Victoria Antonova :

"We discuss the “end of publication” as a very possible outcome of the recent innovations in research information systems [1]."

Pre-publisering, dvs. kommunikasjonen kan starte allerede før man har en publikasjon, betyr at ideer, skisser, utkast kan bli kommunisert helt fra begynnelsen av. Det er kanskje det viktigste målet med åpen vitenskap, og blir bare mer og mer sansynlig. Biorxiv har gått fra null til hundre på veldig kort tid i løpet av 2016, de kulturelle utfordringene ser ut til å forsvinne som dugg for sola etter det jeg har lest fra biologer, den mest konservative av dem alle, American Chemical Society sysler med planer om en preprintserver, Wellcome Trust skal lansere en publikasjonsløsning der fagfellevurderingen skjer etter publisering, på en åpen gjennomsiktig måte. Og for romforskere så er det åpne arkivet NASA PubSpace en skikkelig godbit. Teknologien og kapasiteten kan man hente fra et stadig større reservoar av kompetente teknologer og teknologi utviklet blant annet i sosiale medier.

Håndskrevne notater gir best læring

I VG i dag så kan vi lese om en undersøkelse fra NTNU av hjerneforskerne Audrey van der Meer og Ruud van der Weel som har funnet ut at håndskrevne notater gir best læring. Gode blyanter høres litt sært ut, men det er en liten men merkbar forskjell som jeg i alle fall har lært å sette pris på. Det er mange blyantblogger der ute, som denne, og etter litt prøving og feiling så har jeg funnet ut at billigversjonen Palomino er veldig god til å skrive og annotere med.

EU med opphavsrettsreform, aktuelt for tekst- og datautvinning 21. september

EU sin lenge forberedte opphavsrettsreform nærmer seg sluttfasen, og innspurten består i blant annet et viktig møte den 8. september i Brussel, før EU kommisjonens leverer sluttrapporten som kommer 21. september. Storbritannia og Frankrike har i sin nasjonale lovgivning åpnet for tekst- og datautvinning, så det ville vært merkelig om ikke EU sentralt går inn for det samme. EU ligger langt bak blant annet Sør-Korea og USA i utnyttelse av denne muligheten til å "lese" tekst og data ved hjelp av datamaskiner. TDM (Text and Data Mining) kan effektivisere systematiske søk for eksempel. Biblioteker i Storbritannia er allerede i gang, men resten av EU området må nok vente til rettighetsaspektene er avklart nærmere.

Preprint får Doi og automatisk Orcid oppdatering

Crossref har endelig fått gjennomført Doi på arbeidsnotater og dette bidrar til at åpen vitenskap metoder muliggjøres enda lettere.
http://blog.crossref.org/2016/08/getting-ready-to-run-with-preprints.html

Karriereråd for unge forskere fra EuroScience Open Forum

For kort tid tilbake så var trykte bøker og papirtidsskrifter det som gjaldt for å finne vitenskapelig informasjon. Da Wikipedia og Google kom så tok det lang tid før det ble godtatt som gode søkestrategier. Nå har det "gått så langt" at på "Career advice highlights from the EuroScience Open Forum" så var karriererådene for unge forskere at de bruker Twitter for å finne litteratur rapporterer Science (AAAS sitt tidsskrift som har vært motstandere av denne utviklingen i mange år):

For literature discovery, tools such as Scizzle, Sparrho, SciCurve, and Meta can be useful, in addition to Twitter.

 Jeg har brukt Twitter selv for å finne litteratur i mange år, men det er interessant at dette nå har blitt mainstream. Google Scholar og gratisarkiver var også i mange år sett på som dårlige kilder, nå finnes det få forskere som ikke bruker Google og gratisarkiver på nett.


Dette er etter mitt syn en del av en større trend som startet med åpen kildekode. For noen få år siden så var det bare ett dominerende operativsystem for PC (Microsoft) og ett for mobiltelefoner (Nokia). Nær sagt alle eksperter mente at proprietær lukket programvareutvikling var det eneste som kunne lage fullgod programvare. Selv om Microsoft fremdeles dominerer på PC så er bildet i rask endring. Mobilen har tatt over mange av PC'ens oppgaver, og det åpne systemet Android er nå det som dominerer, i alle fall hvis man legger mobiler og tablets til PC skriver Dave Gershgorn i en artikkel i Popurlar Science:

Google has already made the world's most popular operating system: More than 80 percent of the world's smartphones run Android. Just last year, Android phones made up 54 percent of all smartphones, tablets, and PCs shipped, according to Gartner.

Google ryktes om å ha startet arbeidet på en arvtager til Android, også denne åpen kildekode, og har navnet "Fuchsia" som er navnet på en blomsterfamilie. Nyheten har allerede 2,5 millioner treff i Google News, så det ser ut til at det kan være noe mer enn løse eksperimenter. Den er postet på det åpne kildekode verktøyet GitHub.


Klint Finley skrev nylig Wired artikkelen "Open Source Won. So, Now What?" som forteller at statsforvaltningen også kommer sigende etter. På Universitet i Oslo så brukes det en del åpen kildekode som DSpace og Own Cloud til skytjenester, R til statistikkbehandling, LaTeX til skriving av tekst. Internasjonalt så har Creative Commons BY blitt standard, og denne lisensen har blitt særlig anvendelig etter versjon 4.0 fordi den beskytter opphavspersonen ved at endringer av tekst må være markert og tydelig uavhengig av juridiksjon.


Åpne metoder fører til temmelig store kulturendringer selv om det ofte går baklengs inn i framtida.

Neppe mulig å forbedre impact factor med Eigenfactor

Jeg leste for andre gang en kritikk av impact factoren i dag og la merke til noen interessant poeng: Det første er: Selv om man det er en svært liten korrelasjon mellom viktige artikler og de beste tidsskriftene, så er det en minst like stor korreleasjon mellom "jukseartikler" og de beste tidsskriftene slik at det veies opp ved at det er like stor sjanse for at man blir misledet som at man blir veiledet ifølge forfatterne.

Det andre poenget jeg fant var at hverken overgang fra gjennomsnitt til median, eller bruk av eigenfactor/article influence vil bøte på problemene. Problemene kommer av det silo-ifiserte tidsskriftmarkedet ikke har sjanse til å lage gode algoritmer siden de ikke er åpne. Søker man for eksempel siteringsdata så vil man få helt ulike svar i ulike databaser, så vel som Google Scholar.

Det tredje poenget er sirkelargumentasjonen som Impact factor egentlig er. Det er empirisk bevist at når stjerneforskere dør så skifter forskningen retning ganske momentant, og det skulle den jo egentlig ikke ha gjordt bare fordi et menneske dør, vitenskapelig sett. Viktigheten av en oppdagelse et forsker gjør bør jo være uavhengig om personen lever eller ikke, men slik fungerer forskning, og impact factor speiler denne skjevheten mer enn som mål på kvalitet. Hvor viktig er impact factoren som kilde til skjevhet sammenlignet med trynefaktoren, sosioøkonomisk status, kognitive vindskjevhet og andre faktorer er jo interessant, men Impact factoren burde det være lett å gjøre noe med.


Front. Hum. Neurosci., 24 June 2013 | http://dx.doi.org/10.3389/fnhum.2013.00291

Deep impact: unintended consequences of journal rank

Björn Brembs1*, Katherine Button2 and Marcus Munafò3

Finland bruker åpen vitenskap som konkurransefordel

Finland har siden 2014 satset målrettet på å gjøre åpenhet som en felles strategi for å gi landet en konkurransefordel. Aalto University ser ut til å ha fått en helhetlig strategi, og de anbefaler nå også åpen programvareutvikling til og med. Det er litt interessant med hensyn til at Finland har hatt storpartene av inntektene sine fra lukket programvareutvikling på Nokia-plattformen i mange år.

Open science and research 2014–2017 is an initiative by the Ministry of Education and Culture that Aalto University contributes to in many ways. The initiative aims to make Finland a leading country in open science and research.

Stort potensiale for borgervitenskap, f. eks. smarte byer

Kendra L. Smith fra Arizona State University har en fin artikkel i The Conversation om borgervitenskap. Hun viser til de mest kjente borgervitenskapsprosjektene, men mener det er et stort uutnyttet potensiale. Det som står i veien for utviklingen er mangel på mengden _og_ kvaliteten på åpne data. Men ikke uventet så mangler også borgerforskere ofte den akademiske treningen som trengs for å unngå vindskjev (biased) bruk av data, men også en vitenskapelig holdning og trening med å behandle data. Et interessant tilfelle der borgervitenskap kan være svært avgjørende er utviklingen av såkalte smarte byer. Folk er interessert i byen sin, stadig flere har høy utdanning, og alle går nå rundt med smarttelefoner slik at de har teknologisk potensiale til å bidra til å gjøre byen sin bedre og grønnere. "Fiks gata mi" og Open street maps er noen interessante prosjekter som gir en pekepinn på dette potensialet. Smart Chicago har sensorer som fungerer som en treningsklokke på byen og måler støy, luftkvalitet og klima. Det er borgerne som bor i byen som vet best hvor sensorene bør plasseres, de som vet hvor veien iser til, hvor lyden er mest sjenerende, når luftkvaliteten er dårligst, hvor og når det er vanskeligst å sykle osv.

Or consider the aim of many localities to become so-called smart cities – connected cities that integrate information and communication technologies to improve the quality of life for residents as well as manage the city's assets. Citizen science could have a direct impact on community engagement and urban planning via data consumption and analysis, feedback loops and project testing. Or residents can even collect data on topics important to local government. With technology and open innovation, much of this is practical and possible.

Read more at: http://phys.org/news/2016-08-citizen-science.html#jCp