"Årets Piketty"- Paul Mason med ny bok "Postcapitalism"

Denne boka tar opp et tema som har vært forsket på lenge, men som nå ser ut til å bli et "mainstream" tema. Aftenposten har god bokanmeldelse i artikkelen "Fjerner kapitalismen med et tommelsveip" og i The Guardian så har Paul Mason laget en komprimert utgave av boka i artikkelen "The End of Capitalism has begun". Jeg mener Yochai Benkler skrev en veldig fin introduksjon med boka gode boka "The Penguin and the Leviathan" i 2010, og det har vært noen forsøk på å beskrive disse problemstillingene i bloggosfæren de siste årene som den sterkt leseverdige bloggposten "Why the Market and Technology Aren’t Playing Well Together (and Five Possible Solutions to Fix the Problem)" av Jon Perry. Tar med "The Zero Marginal Cost Society" også i samme slengen. Boka Postcapitalism kan kjøpes her.

Når kurs i informasjonskompetanse for grunnskolen tar feil i første kryss

Informasjonskompetanse.no for grunnskolen har under fanen "Hva er informasjonskompetanse" som første undergruppe "Undre og spørre". Der er utgangspunktet "Googlegenerasjonen (de som er født etter 1993) har ofte god teknisk innsikt, men mindre kunnskap om hvordan de skal finne fram til god og relevant informasjon." - See more at: http://informasjonskompetanse.no/veiledning/undre-og-sporre/#sthash.uERNxaMb.dpuf

Jeg er ikke ekspert på hva elevene kan, men jeg tror de kjenner ganske godt til hvordan man kritisk finner fram til de beste spillene, leter og oppdager musikk, finner bra fotballsko, slår opp i Wikipedia og navigerer på Facebook og mange andre internettjenester. Dette er deres naturlige måte å skaffe informasjon på, i åpne nettressurser. Bibliotekskatalogene og forlagene har ikke åpne ressurser slik at barn og ungdom blir tvunget til å forholde seg til en organisering og praksis som er organisert etter samme modeller som den papirbaserte verden var selv om mye er digitalisert. For å si det billedlig, hestevogna har fått noen blinkende lys og kul digital drakt, men det er fremdeles en vogn og hest.

Kommersielle hensyn for å gjøre informasjonen adgangsbegrenset gjør at elevene må tilpasse seg en papirbasert arkitektur. Problemet er at 1) Det trenger de i mindre og mindre grad å gjøre uten at de merker de taper så mye på det, og som medfører at de ikke lærer den gammeldagse "informasjonskompetansen" likevel. 2) De blir ikke oppmuntret til å bygge videre på deres viktigste ressurser, som er nettverkskunnskap.

Sagt på en annen måte, dagens informasjonskompetanse lykkes ikke i å lære dem å utnytte papirbasert informasjonsmuligheter, og heller ikke digitale informasjonsmuligheter. Årsaken er at verden er avhengig av å begrense informasjon for å opprettholde kommersielle muligheter for forlagene. Informasjonskompetanse dreier seg om å respektere et papirbasert proprietært rettighetsregime. Det er ikke informasjon, det er adminstrative ferdigheter.

Denne måten å tenke om informasjon på hindrer ikke bare elevene, men det hindrer samfunnet i å bygge ut nye måter å organisere informasjon på, som gir bedre kvalitet og større utbredelse. Da Wikipedia kom så var jeg og mange andre overbevist om at dette ikke kom til å konkurrere ut Encyclopedia Britannica og Store Norske Leksikon, langt mindre vitenskapelige leksikon, dictionaries, handbooks og ordbøker. Denne tenkemåten gjelder fremdeles og er en av flaskehalsene for å utvikle en åpen verden av informasjon mener jeg.

Denne litt størknede tankegangen om å presse dagens unge ned 1980-tallstenkning har også en del andre nisser på lasset. Man lærer effektivt ikke å forstå essensen i nye vitenskapelige metoder som databaserte og beregningsbaserte paradigmer, og man lærer ikke åpen fagfellevurdering fordi denne måten å tenke på hører til et annet "økosystem" http://www.apollon.uio.no/tema/store_datamengder/

For å si det billedlig: man trener ikke opp elevenes intellekt i et tropisk miljø dersom de skal tilbringe voksenlivet i et arktisk miljø.

En annen svært betenkelig framgangsmåte er "TONE" begrepet. Man tar for gitt at Troverdighet er noe man kan overlate til dem som er bedre enn en, og at man kan "stå på skuldrene til kjemper" som Isaac Newton skrev. Man sier: "Det er ikke perfekt,men det er det beste vi har". Nei, så enkelt er det nok ikke, og nettopp det er kjernen i informasjonskompetanse i dag, verden er _ikke_ slik at man kan lage noen grunnregler som man kan følge. Trist, men slik er det. Her er et eksempel, før open Access(!) som illustrerer dette:

"The unreliability of the peer-review system was highlighted by a study conducted by Peters and Ceci (1982). Peters and Ceci identified 12 published articles that had appeared in different major psychology journals. Each article was authored by at least one individual from a "prestige" institution and had appeared between 18 and 32 months earlier. The names of the original authors and their institutional affiliations were removed and replaced by fictitious names and affiliations. In addition, the titles, abstracts, and introductions were cosmetically altered (without changing the content) to reduce the chances that the articles would be recognized. Retyped as manuscripts, the articles were then resubmitted to the same journals that had originally published them (and in most cases, to the same editor). The result were dramatic. Only 3 of the 12 articles were identified as resubmissions and rejected for this reason. The remaining 9 were undetected. Of those 9, 8 were rejected for publication. Even more amazing, in every case both reviewers agreed and the editor concurred."

Research Design and Methods: A Process Approach Hardcover – July 25, 2013 by Kenneth Bordens (Author), Bruce Barrington Abbott (Author) McGraw-Hill 2013

http://www.amazon.com/Research-Design-Methods-Process-Approach/dp/0078035457

Løsningen er å åpne opp all vitenskapelig informasjon og utdanningsressurser, og det er vel så og si målet til alle industriland innen 2025. Og bygge videre på nettverksforståelsen som unge har fått inn med morsmelka. Da blir det samsvar mellom kart og terreng som kommer til å gjelde for framtida.

Flere nye post-publiserings fagfellevurderte tidsskrifter er i gang.

Nå materialiseres, eller rettere sagt digitaliseres, gradvis nye vitenskapelige publiseringsplattformer etter post-publiserings fagfellevurdering, og kan nå inspiseres som en realitet i stadig flere sammenhenger. ScienceOpen har publisert en artikkelsamling innen global helse som ser veldig bra ut: New Global Health Article Collection og Collabra er nå ute med sin første artikkel: "Implicit Preferences for Straight People over Lesbian Women and Gay Men Weakened from 2006 to 2013" , eLIFE er godt i gang, PeerJ, Publons og 548 andre lignende nettsteder som i økende grad bruker PPPR som for det meste er i startgropa. Spennende utvikling, og viktig hjelpemiddel som for eksempel for studenter og unge forskere som Global Health Next Generation Network til å komme raskt inn i problemstillinger innen global helse.

Norge henger litt etter i "readyness" for Open access

Norge har relativt lite antall open access publikasjoner sammenlignet med Nederland for eksempel. Se tablell s. 4 i  rapport som kom forrige uke: "Assessing Readiness for Open Access Policy Implementation across Europe" Se pdf

Curtin University med "New publishing models" forskningsprogram

Curtin University har ansatt open access veteranen Cameron Neylon på ett av sine programmer som har tittelen "New Publishing models". Det er flere spennende programmer der som kan være verd å ta en titt på. Les mer her.

Ny sentral rapport om utviklingen av fagbibliotekets oppgaver i et globalt perspektiv.

The New Media Consortium har publisert rapporten "NMC Horizon Report: 2015 LibraryEdition". Denne rapporten tar for seg henholdsvis trender, utfordringer og gir en oversikt over viktige utviklingstrekk av fagbiblioteket.

"The NMC Horizon Report > 2015 Library Edition examines key trends, significant challenges, andimportant developments in technology for their impact on academic and research libraries acrossthe globe."
NMC har laget fire rapporter som tar for seg bibliotek, museum, videregående utdanning og høyere utdanning. Helt klart fire temaer som bør ses i sammenheng med hverandre.

Lenke 

Referanse:
Johnson, L., Adams Becker, S., Estrada, V., and Freeman, A.
(2015). NMC Horizon Report: 2015 Library Edition. Austin, Texas:
The New Media Consortium.
  

14 forskningsuniversiteter i Nederland vs. Elsevier+ny opphavsrettslov i Nederland

De fjorten nederlandske universitetene setter nå inn en offensiv mot forlagene samtidig som den nederlandske regjeringen fremmer en open access-vennlig opphavsrettslov. Spennende utvikling. Kanskje det utvikler seg til en kjedereaksjon i Europeiske land som ligner på cannabislegaliseringen i delstatene i USA. Det foregår nok litt av hvert bak lukkede dører nå for tiden...

http://openaccess.blogg.kb.se/2015/08/20/senaste-oa-nytt-fran-nederlanderna/

Forretningsmuligheter med E Space

Europeana prøver nå å utvikle forretningsmodeller basert på åpne ressurser. Jeg vet hva jeg ville satset på om jeg var student... http://www.digitalmeetsculture.net/projects/europeana-space/spaces-of-possibility-for-the-creative-re-use-of-europeanas-content/

Storbritannia leder an innen datautvinning, potensiell gullgruve for landet og forskerne selv...

John Hattie fra New Zealand holder foredrag for fem millioner kroner i inngangspenger for et seminar, og selger bøker som varmt hvetebrød fordi han kan systematiske søk. Datautvinning kan brukes til mye og det kjente Cochrane Library er nå med i utviklingen av systematiske søk innen litteraturgjennomganger innen evidensbasert medisin som er fritt tilgjengelig i flere land. Campbell Collaboration driver også med systematiske søk slik som Cochrane Library, og brukes i stadig flere fagfelt som utdanningspolitikk, kriminalpolitikk, sosialpolitikk og internasjonal utvikling. Systematiske søk får stadig mer innflytelse på utdanningspolitikken i Norge for eksempel. Systematiske søk har vært svært arbeidskrevende fordi man måtte ha brukt eksperter til å gå gjennom store mengder med artikler for å identifisere relevant litteratur og sjekke resultatene manuelt. En av fordelene med datautvinning er å automatisere disse prosessene slik at de som trenger det kan utføre systematiske søk omtrent som et Googlesøk, og det er det ContentMine prøver å utvikle. Fram til 2014 var dette praktisk talt juridisk umulig å drive datautvinning, men nå har alle i Storbritannia som har lovlig tilgang til å lese, også lovlig tilgang til datautvinning. Universitetene i Storbritannia har tilgang til "det meste", så det skal bli spennende utvikling framover. Anna H Noel-Storr ved University of Oxford, Nuffield Department of Clinical Medicine har foreslått å kombinere datautvinning med crowdsourcing i Data and text mining: the role of crowdsourcing. Det er lett å forestille seg at man kan få mange deltakere til slike crowdsourcing prosjekter dersom temaet fenger store befolkningsgrupper som rovdyrpolitikk, innvandringspolitikk, narkotikapolitikk, kjønn, effekten av vaksiner etc. Slik sett så kan forskere, interessegrupper, politikere eller folk flest, virkelig dra nytte av "massenes visdom" i kombinasjon med effektiv programvare. ContentMine er nå klar til å brukes, men foreløpig bare i Storbritannia på opphavrettslig beskyttet materiale. EU planlegger å gjennomføre opphavsrettsreformer for å følge Storbritannia på dette området. Det sier seg selv at dersom ContentMine og crowdsourcing virker så kan man spare samfunnet for store summer og det er kanskje derfor forlagene kjemper så innbitt imot datautvinning som kan bli deres nye gullgruve.

Martin Paul Eve on Twitter: New resolution: ignore any think piece that reductively frames "humanities" against "science".

Her er et intervju der han går nærmere inn på hvordan humaniora og naturvitenskap utfyller hverandre:

I think the division between the natural sciences and the humanities is, in general, a false one that is encouraged as though it were healthy competition by those who hold the purse strings. It is not. It fosters division where none need exist. After all, historically, much scientific practice derived from an empirical turn in philosophy. The humanities today provide routes to understanding histories, phenomena, artifacts and cultures. The sciences do likewise. These disciplines have respectively different paradigms within which they conduct their practices and often very different methodologies. I am strongly opposed, though, to the idea that we should celebrate science while merely justifying the humanities, but also, conversely, to the often false claims that the humanities hold some key, privileged insight into life. It is only through a collaboration of the diverse practices that thrive in the contemporary university that we will achieve the maximum potential of the institution.

Han har også noen tanker om hvordan internett passer med humaniora:

Likewise, though, I do find myself in a state of frustration when this type of argument (“don't tell us how to do our job”) is thrust back against open access from the humanities. Many say: “it's suited for science, but not for us”. I have yet to see any compelling argument, aside from pragmatic economics (an argument made frequently by learned societies with vested interests), for why the humanities should not follow the Sciences with respect to OA.

Les hele intervjuet her:
http://www.righttoresearch.org/blog/open-access-and-the-humanities-an-interview-with-d.shtml 

Strategien for The British Library 2015 – 2023 fokuserer på åpenhet

Chief Executive Roly Keating said: “Living Knowledge is an ambitious prospectus for growth and continued development, driven by a vision of the British Library in 2023 as the most open, creative and innovative institution of its kind in the world. These are times of historic disruption in the whole global system of information and publication, and it seems right that the great knowledge institutions – with their historic remit to think and act with a view far into the future – should play a full part in shaping the changes that lie ahead”. - See more at: http://www.bl.uk/projects/living-knowledge-the-british-library-2015-2023#sthash.LHRhCv2l.dpuf

The British Library skal være hovedkvarteret for det nyopprettede Alan Turing Institute, ett nytt stort forskningsinstitutt for data-vitenskap. Her er noen hovedtrender som de nevner:

...We are only just beginning to appreciate the distinctive and dynamic roles that libraries have to play in this revolution...

...At the same time, the idea of openness, in multiple ways, is having a profound effect on the landscape of information services and cultural provision.

...An economic evaluation by Oxford Economics published in 2013 found that the British Library delivers an economic value of £5 for every £1 invested and generates a net economic value of £419m for its users and UK society as a whole. The recent Sieghart Independent Library Report for England highlights the value of public libraries to local communities.  

...A further insight emerging from that report, which our own analysis confirms, is that at a time when the provision of knowledge and culture is increasingly digital and screen-based, the value and importance of high-quality physical spaces and experiences is growing, not diminishing.

Les rapporten her 

British Library bruker også vår tids kanskje viktigste sosiale medium, Twitter, og har mange følgere:

One million Twitter followers Hot on the heels of the 20 millionth item ordered into our Reading Rooms, this week @BritishLibrary gained 1 million Twitter followers, which puts us in the illustrious company of @Telegraph (1.07m), @NHM_London (1.08m) and @David_Cameron (1.1m) with only 72m more to go to overtake @katyperry. - See more at: http://britishlibrary.typepad.co.uk/living-knowledge/2015/07/one-million-twitter-followers.html#sthash.ih5YXARO.dpuf

Neil DeGrasse Tyson: - Vitenskapelig analfabetisme er en av vår tids store tragedier

Neil DeGrasse Tyson hadde Carl Sagan som mentor og venn, og ble hans arvtager til andre runde av TV-serien Cosmos. Tyson er en brennende tilhenger av vitenskapelig søken og spredning av viten som sin legendariske forgjenger Carl Sagan var. I en paneldebatt arrangert i The Guardian nå i sommer som ble referert til av Dagbladet så mener jeg han lokaliserte hvor innsatsen må settes inn for å beholde et informert demokrati:

- For meg er det noe som mangler i utdanningssystemet, som gjør at folk sitter igjen med et hull når det gjelder å forstå hva vitenskap er. Og hvordan og hvorfor det fungerer. Hvis du skjønner det er det umulig å håndplukke vitenskap.

Jeg mener: For å bekjempe vitenskapelig analfabetisme så er første bud at man må finne riktig angrepsvinkel, og det er å se på den tredje sektoren i samfunnet som en hovedkilde til vitenskapelige fremskritt og ikke et hinder. Slik sett så er flaskehalsen for å bekjempe vitenskapelig analfabetisme grunnleggende plassert i akademia, og ikke blandt journalister, politikere eller hos "folk flest". Denne innsikten tror jeg er helt fundamental selv om den kan virke "ulogisk" ved første øyekast. Heldigvis så har dette synspunktet slått gjennom hos verdenseliten innen vitenskap og på politisk toppnivå, men det tar lang tid å få hele samfunnet med. Dessverre så virker det som om vitenskapsmiljøer i stor grad definerer seg selv som kunnskapens kilde og har et psykologisk forståelig syn på "almuen" som knapt kan motta vitenskapelig informasjon, og langt ifra være bidragsytere. Wikipedia har bevist at denne forståelseshorisonten er feil. Også samfunnsplaneggere har tradisjonelt hatt den vanetanken om å utelukke bidrag fra "almuen" i sine modeller som Triple helix. Vi må bort fra den gammeldagse tredelingen mellom Universitet - Næringsliv - Offentlige myndigheter, såkalt "Triple helix" til  Myers Model of Knowledge Mobilization som også omfatter den essensielle "tredje sektoren". Illustrert slik:

Kilde: http://kmbeing.com/2015/01/31/21st-century-research-interdisciplinary-scholarship-the-third-sector/
Kilde: http://www.ict-slovenia.net/eng/about-technology-network/triple-helix

Åpent brev til Obama om å åpne opp all offentlig finansiert utdanningsressurser innen 12 måneder

En stor gruppe universiteter, forskningsorganisasjoner og fagbiblioteker i USA går nå inn for å få presidenten til å pålegge alle som mottar offentlige midler om å åpne opp utdanningsressursene for bruk og gjenbruk innen 12 måneder etter samme mønster som FASTR.

Nå har Norge (eller et samlet Norden?) en ny gylden mulighet til å legge seg i front sammen med USA. MIT gikk i front for å dele forskning med samfunnet allerede på 1960-tallet i stil med Vannevar Bush sitt initiativ til National Science Foundation, og bidro til å forandre USA til en ledende kunnskapsnasjon. Skal man vinne kunnskapskappløpet framover så er åpen utdanning og forskning etter min oppfatning en avgjørende forutsetning for å lykkes. Vestens historiske overtak er i ferd med å ta slutt rapporterer norske økonomer i Aftenposten i dag.

Coalition Calls on White House to Open Up Access to Federally Funded Educational Resources

Deichmanske bibliotek -"navet" for impulser der forandringen kommer inn først

Det var med stor interesse jeg kom over denne "En ny, gammel by" i Dagsavisen i dag om de arkeologiske utgravningene i Bjørvika. I følge arkeologene så var Bjørvika mye større og viktigere som mottaksplass av varer og mennesker fra omverden på 1500-tallet.

– Det er åpenbart at Bjørvika har vært navet i Oslo, både når det gjelder økonomi og kulturelle impulser. Fra sjøveien kom varer og folk, og dermed også forandring, inn hit først, sier Olsen Holmen.

Det nye hovedbiblioteket i Oslo har nettopp som sin fremste oppgave å være en havn som tar imot impulser og ideer fra omverden og sender impulser og ideer ut akkurat som det gamle havneanlegget gjorde i flere hundre år. Biblioteket skal også være bindeleddet mellom kloke tanker fra fortida uten å la seg binde av fortida. Tvert imot, fortida skal være en hjelp til å tenke framsynt, ikke styre etter bakspeilene. Det nye tidsskriftet "Development, Environment and Foresight" beskriver framsynt-tenkning på en fin måte:

Development and environment are important world megachallenges. To be able to face these challenges effectively, we need a „change of direction" from past oriented thinking to-wards future oriented thinking. For generations we have been used to following the pattern „trial – error – experience". Our present situation is much more complex. We have the pow-er to do things that will affect not only family, community and region, but also the develop-ment of nations and the entire world. Moreover, the relationship between cause and effect is usually not at all clear and immediate.

Det Deichmanske bibliotek sin oppgave er blant annet å utføre fysiske oppgaver på et fysisk sted akkurat som havnen var datidens www.finn.no for å si det slik. Da som nå var ideer og impulser viktig, men mens de fysiske varene ikke lenger er så viktige i Bjørvika, så er ideene og impulsene helt avgjørende for at landet og byen skal trives i en kunnskapsverden. Biblioteket må også bli en ytringsfrihetenbase for alle uten å bli en propagandabase for noen. Som Raino Malnes sa i Bok og Bibliotek, fritt etter hukommelsen, ønske alle velkommen uten å støte noen fra seg. Deichmanske bibliotek kan også hjelpe Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus ved å aktivisere den tredje sektoren for åpen forskning og utdanning tror jeg.

Må leses fra Björn Brembs blogg: Ideologisk styrte institusjonelle ledere vs. evidens-basert forskningspolitikk

Denne bloggposten til Björn Brembs fra et toppmøte om forskningspolitikk i Tyskland er en god illustrasjon motstand blant institusjonelle ledere mot evidensbasert forskning om fagfellevurderingens fallgruver og behovet for å finne alternative kvalitetskontroll:

...there seemed to be a discernible grouping in what could be termed the evidence-based camp (scientists and other professionals) and the ideology-based camp (the institutional leaders).