Open science har begynt å bli symbolet på kvalitetsforskere

 Denne Nature lederen fra juni 2020 er så utrolig bra beskrivelse av hva åpen forskning har hatt som intensjon opp gjennom årene, nemlig å øke kvaliteten på forskningsresultatene. Forlagene og utrolig mange toppforskere og universiteter har ikke villet innrømme problemer selv om de har vært veldig godt dokumentert, og de har motstått nesten ethvert forslag for å forbedre systemet. For eksempel motstanden mot BioRxiv preprint var massiv, nå under koronakrisen så vet vi at vi hvor viktig preprint er. Man kan rett og slett ikke la forskningsmanuskripter ligge i kø i gjennomsnittlig 9 måneder.  

Nå skjønner forlagene at det ikke går an å feie disse hensynene under teppet lenger, Elsevier skriver under DORA, og Nature omfavner integritet, ærlighet og nøyaktighet "is something to which every scientist should proudly aspire."

Conducting research with integrity, honesty and accuracy is something to which every scientist should proudly aspire. And research integrity is not a virtue that is either present or absent: it is a capacity that can be enhanced. It requires ongoing training for both early-career researchers and more senior faculty members, as well as the reworking of perverse incentives, and rewarding researchers for important but unglamorous contributions. Every conversation or course in research integrity is an opportunity to grow. Expectations, skills and standards must be constantly updated, especially as new fields such as metaresearch reveal more about the practices that strengthen science.

Nature editorial fortsetter med et viktig poeng, forskningsintegritet er ikke noe man har eller ikke har, det er en kapasitet som kan styrkes. Da må man ha systemer for måling av prestasjoner, mulighet til å distribuere kildekode og datasett, standarder som gjør dataene lett tilgjengelig, referansepraksiser som gjør det mulig å sjekke hverandres siteringer, og ikke minst, opplæring av studenter til å lære disse metodene. 

Skal man få kvalitetsforskere så må de få kvalitets-forskningsstøtte, og kvalitets-utdanningsstøtte. De av studentene som ikke blir forskere, vil lære hvor utrolig vanskelig det er å komme fram til sikker kunnskap og kjenne til ekte vitenskapelige metoder som de kan bruke hver eneste dag i faglige vurderinger på arbeidsplassen. For eksempel logopeden som setter seg ned på kvelden og bestemmer seg for å vite mer forskning på tidlig intervensjon for dysleksi. Uten at man er koblet på diskursene i forskerverden, eller i det minste kjenner til at de er der, så vil man ikke prøve å øke kunnskapen sin.

Jeg vil påstå at dersom man ikke kobler opp studentene på åpen vitenskap helt fra førsteåret på videregående, egentlig helt fra barnehagen etter mitt syn, så vil vi ikke kunne klare å gjøre noe som monner for hverken arbeidsplasser eller klimaet. Hvorfor er det slik? Jo, det er enkelt forklart med et praktisk eksempel: Dersom man for eksempel må nå et bestemmelsessted innen en viss tidsfrist og man har kjørt fast bilen i en snøplogkant, så gir løsningen seg selv ved at man må grave vekk snøen og samarbeide om å dytte og vugge den tilbake på veien. Det er det samme med åpen vitenskap, man ser hva som har skjedd, og løsningene er åpenbare ved å gjøre det som trengs for å få forskningen tilbake på rett vei. 

Hvor mange professorer trengs for å skru inn ei lyspære egentlig? Nature editorial skriver at forskningsintegritet handler om mye mer enn juks og plagiat og skriver at det handler om å publisere data åpent, bruke tid og krefter på å hindre skjevheter. Selvfølgelig, det er det vitenskap handler om, og har handlet om hele tiden, men som har blitt glemt i jakten på karriere. Det har ført til blant annet:

• Sammenhengen mellom kreft og røyking ble holdt nede selv lenge etter at det var helt åpenbart.
• Sammenhengen mellom global oppvarming og utslipp av karbondioksid ble holdt nede lenge etter at det var åpenbart.
• Sammenhengen mellom sukker og overvekt ble holdt nede.
• Topptidsskrift tok inn artikkel med vitenskapelige bevis for paranormal psykologi.
• Fagfellevurderte artikler er i snitt kanskje rundt 50 prosent riktige. 

Men det er fantastisk at så mange forskere har brukt hue, og jobber sammen med andre gode krefter for å få endret vitenskapen. 

Det som skjer nå minner om hvordan amerikansk fotball startet en helomvending mot sosial endring ved at elitespillerne knelte under nasjonalsangen. Amerikansk fotball er eid av grupperinger som hovedsakelig er republikanere, og har vært styrt av Trump. Så elitespillerne gikk sammen og ga blaffen i eierne sine og presidenten og fikk endret NFL til å bli progressive. 

- Jeg trodde vi hadde vunnet denne kampen, hadde Trump sagt på et valgmøte noen måneder tidligere da NFL-ledelsen sensasjonelt ga stjernene sine lov til å aksjonere så mye de ville for Black Lives Matter og andre sosiale bevegelser.

Donald Trump gjorde narr av sportens politiske oppvåkning, og spådde at fotballen ville tape denne nye kampen.

SÅ totalt feil kan en amerikansk president ta på vei mot sitt livs nederlag.

Bibliotekene spiller en veldig sentral rolle i å lage støttefunksjoner for forskning og høyere utdanning for forskningsintegritet, eller for å si det rett ut, åpen vitenskap og åpen utdanning. 

Biblioteket som navet i støtteapparatet for åpen forskning

 Biblioteket har vært hjertet i undervisning og forskning i århundrer, og nå ser det jammen ut til at bibliotekene også blir midtpunktet for åpen vitenskap også. Paul Ayris har skrevet om dette i en publikasjon som kommer utpå nyåret, men som har frigitt første kapittel i en bok med tittelen "Cases on Research Support Services in Academic Libraries". Kapittelet begynner med å nevne at biblioteket på University College London har tatt ledelsen på åtte viktige felt for åpen vitenskap: 

"UCL (University College London) strongly supports the implementation of Open Science policies and practices. The library has taken the lead in the university across all eight areas of Open Science: the Future of Scholarly Communication, the EOSC, FAIR data, Skills, Research Integrity, Rewards, Altmetrics, and Citizen Science."

Moderne forskningsstøtte for åpen vitenskap er ekstremt kunnskapskrevende, men en stor hjelp for forskerne og studentene også, for de bør få dette tidlig i studiene. Derfor tror jeg slik støtte blir en viktig strategisk satsing framover.

Det blir klarere og klarere for hvert år at bibliotekets tradisjoner med å tenke og planlegge for evigheten gjør at de klarer å absorbere og foredle kunnskaper som kommer inn kontinuerlig. Det er kanskje fordi biblioteket er vandt med de utallige endringer i formater, titler, endringer i publikasjonstradisjoner, og at man er vandt med å jobbe langsiktig og tenke på endring 

Eystein Skjerve advarte mot smitte fra dyr til mennesker i 20 år uten å bli hørt.

Jeg kom over en veldig spennende artikkel i Uniforum i dag, "Snakket for døve ører da han for over 20 år siden advarte mot økt smitte fra virus" av Solveig Mikkelsen/Universitetsavisa, og tenkte at dette med smitte fra dyr til mennesker er nok et eksempel på informasjon som ikke har kommet fram og forstått. Jeg tror det går an å bruke digital teknologi for å øke sjansen for at signalet kommer gjennom støyen, men det forutsetter åpenhet på veldig mange plan. Man må lage måter å konkurrere på som er forenelig med at signalet blir styrket, ikke forsvinner i støy. I motsetning til mange andre, så er jeg ikke så redd for "information overload", jeg tror det ligger et enormt potensiale i å anvende teknologien på teknologiens premisser, litt som som "computational" tenkning, ved at man formulerer problemet etter premisser fra datamaskinen. For eksempel ved å bruke OrcID som et navn på en forfatter i tillegg til selve navnet, så klarar datamaskiner å skille forfattere uansett om mengden er all informasjon i verden, fordi den er numerisk og er ment for ett unikt menneske. Dersom man også har unike numre på unike versjoner av informasjon (artikler for eksempel) så blir det enkelt for datasystemer å vite hva som er hva. Da har man kommet et bra stykke på vei ved å vite hvem som har sagt hva med matematisk presisjon. På disse systemene kan man bygge veldig finmaskede systemer. Men det må være åpenhet, og Zocurelia  er et fantastisk system som man kan lage diskusjoner for barneskolen eller ungdomsskoler med artikler og bøker der elevene kan delta omtrent som ekte forskere, og forske i sanntid ved å lese og annotere i tekstene.

Axel Dürkop har gjordt forsøk på studenter, men dette kan introduseres allerede på barneskolen mener jeg: https://axel-duerkop.de/en/post/combining-hypothesis-zotero-zocurelia/

Jeg er overbevist om at barna klarer å lese denne uniforumartikkelen og annotere ved hjelp av Zocurelia. Her er et eksempel på et åpen og annoterbar pensumliste https://zocurelia.com/en/list?groupID=2343885&list_collections=1

Behov for tverrfaglig tilnærming

Jeg mener åpen forskning blir mer og mer aktualisert innen flere fag enn medisin. Tverrfaglighet er en av gevinstene som man får ved å åpne opp.

Coronavirus forces economics profession to leave comfort zone

Mohamed El-Erianhttps://www.theguardian.com/business/2020/mar/30/coronavirus-forces-economics-profession-to-leave-comfort-zone

Åpen vitenskap, en ny måte å jobbe på

Verd å få med seg dette raske skiftet i forskningskultur som pågår nå.

‘A completely new culture of doing research.’ Coronavirus outbreak changes how scientists communicate

By Kai KupferschmidtFeb. 26, 2020 , 2:05 PM

https://www.sciencemag.org/news/2020/02/completely-new-culture-doing-research-coronavirus-outbreak-changes-how-scientists

Zocurelia: Enkel måte å lage spennende pensumlister, diskusjonsbiblioteker osv.

I disse virustider er det viktig å aktivisere studentene og gjøre digitalt pensum spennende. Her er en superenkel måte å gjøre det på:

Dersom man har noen artikler eller bøker i Zotero så kan man lage en spennende diskusjonsside av kolleksjoner i offentlige gruppebiblioteker i Zotero og koble opp hypothes.is  ved å lime inn nummeret på gruppa og nummeret på kolleksjonen i Zocurelia (Det er ikke mulig å lage lister i sub collections eller med items nummeret). I urlen til gruppebiblioteket som man kan se på internett så ser man gruppenummeret og kolleksjonen: 84377  og   8QW4SJNJ  som man limer inn i den engelske versjonen av Zocurelia https://zocurelia.com/en/new
https://www.zotero.org/groups/84377/sv9101/collections/8QW4SJNJ/items/B6ZACPZ5/collection

For adgangsbegrenset diskusjonslister i hypothes.is så må man huske på å hake av for "Private groups" når man lagrer listen. Dessverre så går det ikke å lage private biblioteker på denne måten, bare offentlige, men for pensumlister så betyr det fint lite fordi hypothes.is diskusjonene kan gjøres private (for de som får urlen til gruppa riktignok og som takker ja til å bli med i gruppa (da vet man hvem som er med)) og hypothes.is er ganske elegant med opphavsrett ved at har man ikke tilgang til nøyaktig det dokumentet gruppa diskuterer, så får man ikke diskutert. Zoteros gruppestruktur er veldig fleksibel og dekker veldig mange behov og er som skapt for å dele og ta hensyn til opphavsretten og skjerme deltakerne etter behov.

Bare prøv Zocurelia selv:
1) Finn en zotero gruppe som for eksempel https://www.zotero.org/groups/891231/grieg_research_guide/collections/CNADMGDK/items/8UPJ6RDG/collection

2) Klipp og lim inn gruppenummeret 891231 i urlen over og kolleksjonen CNADMGDK i samme url inn  her : https://zocurelia.com/en/new

3) Da skal du få dette https://zocurelia.com/en/list?groupID=891231&list_collections=1&collectionKey=CNADMGDK

Og studentene har ifølge en test ingen problemer med å bruke Zocurelia: "Our students obviously had no problems using Zocurelia. Feel free to have a look at the lively discussion in “Zukunft | Gesellschaft | Technologie” (in German) and start using Zocurelia for your own courses!"

Referanser: 

Axel Dürkop. (2020). Zocurelia—Zotero Curated Reading Lists Annotated. Zenodo. https://doi.org/10.5281/zenodo.3687258

Koronavirus: tips til virtuell undervisning, veiledning, møter, samhandling, forskning og konferanser

Oppdatering: Takket være åpne teknologier, så har allerede Zotero og Hypothes.is blitt kombinert i Zocurelia  https://zocurelia.com/en

Referanse: Axel Dürkop. (2020). Zocurelia—Zotero Curated Reading Lists Annotated. Zenodo. https://doi.org/10.5281/zenodo.3687258

Det er mange spennende muligheter for undervisning og konferanser digitalt. Det gjelder å gjøre det sosialt og faglig spennede å delta med streaming og møter, men det er mange muligheter for å legge inn "citizen science", "open science" og "sanntidsforskning".

Bergen offentlige bibliotek har laget en flott "Grieg Research Guide" i Zotero, ogdenne har de lagt inn i websider som ikke bare er vakre, men også nyttige og brukervennlige i lang tid framover siden biblioteket blir liggende i Zotero og kan brukes av andre nettsteder. Gjenbruk er mulig med noen få klikk.

I Zotero kan man gjøre det offentlige konferansebiblioteket til sitt private, og legge inn alle eposter som kommer, egen privat kommunikasjon før og under konferansen, etterfylle det med egne artikler man får tips om under konferansen, egne videoer. Med Zotfile så kan man under konferansen annotere presentasjonene privat mens man følger foredraget, eller man kan kommentere i sanntid i private eller offentlige grupper på Hypothes.is og få reply på sine kommentarer, eller bare poste kommentarer til seg selv eller gule ut for privat bruk.

Forskere kan bruke slike konferanser for å samle inn data, såkalt Citizen science, for eksempel så kan de be deltakere i bestemte aldersgrupper på en klimakonferanse om å skrive kritiske kommentarer i Hypothes.is eller svare på spesifikke spørreskjemaer med lenke til Nettskjemaer som man kan legge lenker til i bestemte deler av konferanseprogrammet. Mobiltelefonen kan fungere som diktafon for muntlige besvarelser.

Man kan koble kanskje koble opp nettskyer av kommentarene i Hypothes.is i sanntidsskyer noe lignende som Jon Udell har gjordt? Eller legge inn tekst og datautvinningsverktøy på en internettside for å analysere setninger. Her er det et eksempel fra Genealogies of Knowledge:

For eksempel en klimakonferanse for skoleelever.

Her kan man få til "Flipped conferences", "Citizen science", klimapolitikk og epidemikontroll i praksis, smart pedagogikk og moderne effektive forskningsmetoder på steroider. Ikke bare finner skoleelevene at de kan bruke forkunnskapene sine om sosiale medier, shopping, tic toc, mobiltelefonbruk. De lærer kanskje at man kan klare seg veldig langt uten å reise med fly for å dele kunnskap, at man kan få virkelig kvalitet på diskusjonene når man først møter fysisk etter å ha varmet opp med virtuelle møter, de lærer å se blindflekkene sine og bli klar over og kunne faktisk bidra i sanntid og digitalt med sine individuelle perspektiver, de lærer å oppdage mønstre i språkbruk som de bare aner er der men som kommer klart fram når konkordansene bygges opp som i eksemplet fra Genealogies of Knowledge (se bildet over). De lærer å bruke avanserte verktøy for datainnsamling fra diktafonappen på mobiltelefonen sin, og de kan få tilgang til hva forskerne skriver om dem ved å koble seg opp til forskernettverkene på Github, for eksempel denne. De kan få skoleoppgaver med å samskrive tekster med Google Docs og Zotero. Nasjonalbiblioteket kan være tilstede på konferansen via Microsoft Teams (opp til 10 tusen om gangen på videochat) som mange skoler har, eller Zoom (opptil 100 om gangen inntil 40 minutter i gratisversjon), og hjelpe elevene med å lage tekst-analyser av Bokhylla på klima med Jupyter Notebook og Github.

Slike konferanser kunne vært nyttige for dagens forskere, for samfunnet, og ikke minst super forskeropplæring og inspirasjon for framtidens forskere. Her tror jeg skoleelevene forstått at endelig får de bruk for forkunnskapene sine (sentralt pedagogisk prinsipp) Microsoft Teams, iPad, mobilsurfingen på tic toc og Snapchat, Samtavla når de er tilbake i klasseromme på skolen, de lærer betydningen av åpne kilder, betydningen av at Samtavla, Zotero, Hypothes.is, GitHub, Jupyter, Genealogies of Knowledge, Nettskjema stort sett er åpen kildekode, med API-er som gjør at de kan koblest til hverandre på effektive måter. De lærer "Mission orientert" forskning, som er store hårete kompliserte forskningsspørsmål som behandles åpent, digitalt og i sanntid, for å ikke bare gi svar på naturvitenskapelige spørsmål som Covid-19, men også samfunnsfaglige sanntidsforskning som "Economics in the Time of Covid-19"  eller humanistisk forskning på presserende spørsmål om polarisering ved hjelp av tekst og datautvinning.

Jeg tror det er viktig å bruke de digitale forkunnskapene som dagens ungdom har, utnytte deres apetitt for sosiale medier, og basere seg på digitale forskerverktøy som er lette nok til at de greier å bruke dem. Zotero og Hypothes.is er de verktøyene som "drar lasset" for vellykkede faglige konferanser tror jeg. Allerede nå så begynner kravene til å beherske åpen vitenskap å gjøre seg gjeldende, så det er nok bra å lære verktøyene av karrierehensyn også slik som Bernard Rentier beskriver i sin "Open Science Career Assessment Cube)  se gratis bok s. 108:  Rentier, B. (2019). Open Science, the challenge of transparency (1 edition). Académie royale de Belgique.