Tre trender i fagbiblioteksektoren

Det begynner å danne seg et mønster innen fagbiblioteksektoren både internasjonalt og nasjonalt. Det kan oppsummeres slik:


1) "Åpen vitenskapfokuserte trenden" som handler om det som ikke er om tidsskriftartikler, heller ikke lenger preprint, men en ny enhet som det ikke er noe navn på ennå men som består av dynamiske samlinger med forskning, dvs. data, tekst, bilder, video, åpne fagfellevurderinger både før under og etter. Her slippes ideene ut på veldig tidlig stadium, og den kreative og publiseringsfasen er gjenstand for åpent samarbeid og kritikk. Omtrent alle prosessene er nye. Digital humaniora miljøet og Software Carpentry miljøet ser ut til å være dem som kommer nærmest disse i Norge, men man må nok til utlandet for å se de mest tydelige representantene her som Open Science Framework med praktikeren Brian Nosek eller Contentmine med praktikeren Peter Murray-Rust. Tenkerne er Bjørn Brembs, spesialjournalisten Richard Poynder, Michael Eisen, Yochai Benkler, og mange fler.


2) "Den pedagogikkfokuserte trenden" som bygger videre på tradisjonelt bibliotek, hovedsakelig med utgangspunkt i pedagogikkforskning. De tar utgangspunkt i kvalifikasjonsrammeverk og akademisk integritet, dvs. ganske tradisjonelt. Fagreferentene i Tromsø har en veldig helhetlig beskrivelse av denne "masterplanen" i sin bok: Teaching Information Literacy in Higher Education by Lokse, Mariann Lag, Torstein Solberg, Mariann Andreassen, Helene N. Stenersen, Mark


En annen bok som følger mye av det samme sporet  er boka: New Roles for Research Librarians by Daland, Hilde Hidle, Kari-Mette Walmann


3) "Den katalogfokuserte trenden" som bygger videre på bibliotekskatalogen som utgangspunkt for inkrementell innovasjon. Her er det relativt lukkede bibliotekssystemer som står i fokus, og bygger videre på klassifikasjon og katalogisering. Jeg har inntrykk av at Høgskolen i Oslo sitt studium i Bibliotek- og informasjonsvitenskap har katalog, katalogisering og klassifikasjon som utgangspunkt for inkrementelle innovasjoner.


Jeg tror den pedagogikkfokuserte og katalogfokuserte fremdeles har mye bra å bringe til fagbibliotekssektoren, men de bør være støttefunksjoner og ikke hovedsatsning i fagbibliotekstrategier framover. Man kan sammenligne og dem som Statoil i en verden med fornybare energikilder. En illustrasjon: Bjørn Stærk har skrevet en utrolig god kritikk av Statoil sitt forsøk på å argumentere for sin plass i framtida i artikkelen "Statoil har større tro på mirakler enn på fornybar energi". Det er der vi er med tradisjonelle fagbibliotek også på mange måter, det blir lagt et enormt arbeid i å gjøre seg fortsatt relevant, men de forskningsmessige omgivelsene er på tur vekk fra det tradisjonelle biblioteket. Forskningen på katalog og pedagogikk bringer ikke med seg noen "funn", det er stadig nye og bedre innpakninger av gammelt tankegods som er kjekt å ha, men svarer ikke på spørsmålet som moderne forskning krever. Omtrent som Statoil ikke greier å svare på klimaendringer som er det viktigste spørsmålet, men de svarer på alt annet. Dersom hovedteknologien din er forbrenningsmotoren, så hjelper det lite når den elektriske motoren er den eneste som kan besvare hovedspørsmålet om klima for å si det med en lignelse. Det tradisjonelle universitetet er mest åpen for pedagogikk, alle er jo opptatt av pedagogikk, og så er det vant med tradisjonell publisering, slik at dette er lettere å få gjennomslag for. Fagmiljøene er skeptiske mot innblanding i forskningsprosessene, og da er tradisjonelt bibliotek og pedagogikk lettere å forholde seg til for dem i motsetning til åpen vitenskap der man er redd for å gå innunder en overbygning som få vet hva er for noe, og som på mange måter erstatter tradisjonelle forskningsprosesser. Da går det sakte slik at man får et enormt gap mellom hva som er teknisk mulig og hva som normer tillater slik som jeg mener man har sett de siste femten årene. Det går framover, men man finner kanskje ikke løsningene før toget har forlatt stasjonen, slik som med klimaendringer og evt. framtidige kriger og medisinmangel som kunne vært unngått. Pencilin er et eksempel på forskning som ikke ble implementert raskt nok, millioner døde av treg forskning, og millioner kommer til å dø fordi forskningen går for sakte til å finne erstatninger.