Overaskende nok så hadde 76 prosent av de over 3000 respondentene til OpenAire undersøkelsen "OpenAIRE survey on open peer review: Attitudes and experience amongst editors, authors and reviewers" av Tony Ross-Hellauer, Arvid Deppe, og Birgit Schmidt oppgitt at de hadde erfaring med åpen fagfellevurdering, og den store majoriteten ønsket at åpen fagfellevurdering skulle bli normen for vitenskapelig praksis. Motstanden var minst i gruppen 25-34 med bare 1,9 prosent, mens gruppen 55-64 var på 8,9 prosent som hadde svart at de "Strongly disagree" på at åpen fagfellevurdering skulle bli normen.
Mange tidsskrifter i fysikk og matematikk er ifølge Björn Brembs på Twitter ikke lenger etterspurt fordi forskningen befinner seg i åpne arkiver: "That's what I said in my email: for a lot of phys/math journals there is zero demand, yet they are still subscribed." fordi "Then pls explain to me the market for journals in the math/phys community that uses arxiv? All my friends say they never use the journals... " så åpen fagfellevurdering er allerede en realitet i noen store fagfelt innenfor naturvitenskapene.
Michael Eisen Twitrer også en del om Post Publication Peer Review om dagen og konkluderer med at tradisjonell fagfellevurdering egentlig dreier seg om å framstå som plettfri: "
| Jeffrey Ross-Ibarra | May 17 |
I hate this about peer review. But it's better than the alternative (publishing my stupid mistakes and sloppy thinking). twitter.com/damonlisch/sta…
| |
   | |
| Michael Eisen | May 20 | |
|
This pretty much sums it up. Peer review is about vanity."
Et interessant fenomen som Michael Eisen retweetet var hvordan det kunne ha seg at sosialister er så nyliberalistiske når det kommer til vitenskapspolitikk. Ikke akkurat ukjent fenomen siden AKP-ml og andre radikale alltid så på forlagsbransjen som eneste godkjente kapitalistiske bransjen å tjene penger i. Men rollene blir snudd omtrent som når høyresiden blir feminister når det gjelder muslimske kvinner, og venstresiden er musestille:
"
Michael Eisen retweetet
CIHR_Wisdom @CihrWisdom
Svar til @mbeisen og @drugmonkeyblog
Always amusing to note how many scientists are socialists
in national politics but Randian oligarchic capitalists in their science
politics
6.38 p.m. · 11. mai 2017"
F1000 systemet som Bill and Melinda Gates Foundation og Wellcome Trust bruker er et eksempel på post-publication peer review systemer. Men det begynner å bli mange flere ifølge Wikipedia:
"Some journals use postpublication peer review as formal review method, instead of prepublication review. This was first introduced in 2001, by Atmospheric Chemistry and Physics (ACP).[50] More recently F1000Research, ScienceOpen and The Winnower were launched as megajournals with postpublication review as formal review method.[51][52][53] At both ACP and F1000Research peer reviewers are formally invited, much like at prepublication review journals. Articles that pass peer review at those two journals are included in external scholarly databases.[54] In addition to journals hosting their own articles' reviews, there are also external, independent websites dedicated to post-publication peer-review across entire fields, such as PubPeer, Publons, JournalReview.org, etc. The megajournals F1000Research, ScienceOpen and The Winnower publish openly both the identity of the reviewers and the reviewer's report alongside the article."
En beslektet diskusjon er om man bør sitere preprint er å finne på Jon Tennants sin blogg der han gjennomgår fordeler og ulemper med dette og konkluderer med et klart ja.
Litt nytt på tampen fra bibliotekstidsskriftene har en del spennende temaer:
http://www.dlib.org/dlib/may17/vanhyning/05vanhyning.html
Oppdatering fra en bloggpost avSanjay Srivastava fra 2012 "The Stewart interview brought home for me just how much these issues are perennial, and perhaps structural. But the difference from 23 years ago is that we have better tools for change. Journal editors’ gatekeeping powers are weakening in the face of open-access journals and post-publication review." | ||
No comments:
Post a Comment