Er filmen "Et plagieringseventyr" et brudd med vitenskapelig dannelsestradisjon?

I den nylig utkomne open access boka "Vitenskapelig (u)redelighet" 2016 fra NOASP Cappelen Damm Akademisk, redigert av Torkild Vinther, Vidar Enebakk, Jacob C. Hølen https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/view/8/20/74-1 skrev Rangvald Kalleberg s. 67-95 et kapittel som nesten i sin helhet kan tolkes som en kritikk av filmen "Et plagieringseventyr" etter min mening.

 

Budskapet i filmen "Et plagieringseventyr" som er laget av Universitetsbiblioteket i Bergen og brukes i Søk og skriv, og lignende filmer som brukes i undervisning om god henvisningsskikk på mange universiteter og høgskoler i Europa er at man ikke bør plagiere fordi man kan bli straffet for det. Det er flere scener som vektlegger straffeaspektet, og logikken er omtrent som at man ikke bør stjele fordi man kan bli tatt. Jeg kan forstå at man har en slik vinkling fordi det er "rasjonelle karriereråd" som sikkert får lettest gehør hos studentene, men prisen for denne måten å utdanne på er at studentene ikke blir opplært i vitenskapelige interne normer. Det er lettere og mindre ressurskrevende å utdanne enn å danne, og her så kan det se ut som at vi har et godt eksempel på fristende snarveier for å utdanne framfor å danne unge mennesker inn i vitenskapelige normer. Med overgangen fra eliteutdanning til masseutdanning, så kan det være fristende å droppe den ressurskrevende tause og utilgjengelige dannelsen til fordel for slike lettfattelige budskap om straff, men jeg tror mye verdifull vitenskapelig dannelse som man får bruk for i mange sammenhenger går med i dragsuget her. Det ligner for mye på at man dropper å stille så store krav til utvelgelse av kilder til bachelor/masteroppgavene/doktoravhandlingen/forskningsartikkelen med hensyn til relevans og kvalitet, til fordel for å bruke tiden til å oppfylle formelle krav til masteroppgaven. Kvantum trumfer kvalitet, og kanskje slike snarveier har ført til at mange nå snakker om at halvparten av vitenskap er "false"? Se for eksempel Andrew Gelman sin bloggpost 21 september 2016: "What has happened down here is the winds have changed"

 

I innledningen skrev Kalleberg på  s. 68 "I siste del stilles et konstruktivt forskningsspørsmål: Hvordan kan fagmiljøer fremme god henvisningsskikk? Anbefalingen er at miljøene må gjøre det klart for seg selv og utenforstående at påbud om god skikk og forbud mot plagiat ikke er påført utenfra. I likhet med metodologiske normer har

vi å gjøre med interne, faglig krav."

Her er presentasjonen av boka:

https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/8