Kildenes sentrale plass i vitenskapen

Lars Borgersrud ble intervjuet av Jens Marius Sæther for Dagsavisen og saken har tittel "Lars Borgersrud sitt liv i krigen". Borgersrud har mange gode observasjoner fra sin plass på Riksarkivet som jeg kjenner meg igjen i som leser av faglitteratur, blant annet at mye av historien er mer eller mindre avskrifter fra andre sekundærkilder, og ikke som et resultat av å granske primærkilder.

– Det er altfor få historikere som går til kildene. De fleste som jobber med moderne historie, skriver av bøker andre har skrevet og videreformidler gamle myter. Mange historikere ved sentrale institusjoner bruker mye tid på seminarer, konferanser, mottakelser og jubileer. Jeg har god oversikt over hvem som kommer hit – det er ikke mange jeg ser. Og det er jo ikke bra. Samfunnet ber om et fornyet lys på historien. Hvis ikke historikerne går til kildene, reproduseres bare et stivnet samfunnssyn. Dette ser vi et veldig klart eksempel på i dekorasjonsdebatten.     

Det har nok vært slik fokus på kvantiet i veldig lang tid, men har nok blitt forverret de siste årene. For utdanningen sin del så blir det mer fokus på å få studenter "utdannet" enn dannet, og for forskningen er det kvantitet som går foran kvalitet. Borgersrud sine observasjoner er nok gyldig for de fleste fagretninger er mitt inntrykk.

                           

Er tidsskriftenes rolle i fagfellevurdering gått ut på dato?

Aswin Sai Narain Seshasayee som driver med laboratorieforskning i bakteriebiologi National Centre for Biological Sciences, Bengaluru, har skrevet to spennende artikler om fagfellevurdering. Den første artikkelen har tittel "Does Peer Review Help Weed Out Bad Science?" der han mener at fagfellevurdering var viktig i papirets tidsalder, mens med internett så er denne måten å sile ut kvalitet på mer å betrakte som en levning fra fortida. I den andre artikkelen med tittelen "Can New Models of Publishing Better Salvage the Benefits of Peer Review?" så diskuterer han alternative modeller til tradisjonell fagfellevurdering. Problemet med mange av de åpne modellene som sosiale medier og muligheter for å kommentere på artikler er at de ofte mangler dybde mener Seshasayee, og han prøver å lete seg fram til fagfellevurderingsformer som både har dybde og kan dra nytte av moderne teknologi. Til slutt stiller han seg spørsmålet om vitenskapen i det hele tatt har bruk for tidsskriftene for å administrere fagfellevurderingen, og om preprintarkiver som lanseres i stor skala for tiden fra Open Science Framework, som http://biorxiv.org/ rett og slett kan gjøre tidsskriftenes rolle som kvalitetsutskillere overflødig. Dette ble også drøftet av Dalmeet Singh Chawla i Nature artikkelen "When a preprint becomes the final paper" 20. januar 2017. Tidsskriftenes rolle vil sikkert variere, men internett og digital teknologi er samtidig noe som opplagt vedkommer alle vitenskapsgrener.

Academia.edu får mer motbør

Sarah Bond skriver i Forbes "Dear Scholars, Delete Your Account At Academia.Edu":

As privatized platforms like Academia.edu look to monetize scholarly writing even further, researchers, scientists and academics across the globe must now consider alternatives to proprietary companies that aim to profit from our writing and offer little transparency as to how our work will be used in the future.

In other words: It is time to delete your Academia.edu account.

Hun får en oppfølger fra Ethan Gruber som skriver "Open Access, Academia.edu, and why I’m all-in on Zenodo.org"




Disse to tar opp et poeng fra Barbara Fister i desember 2016.

Academia edu og Research Gate får konkurranse fra virkelig åpne arkiver

Barbara Fister er en treffer godt i sine analyser og denne gangen om Open Science Framework som kanskje blir den store vinneren i kampen om å bli den dominerende plattformen https://www.insidehighered.com/blogs/library-babel-fish/socializing-academia-0

Er filmen "Et plagieringseventyr" et brudd med vitenskapelig dannelsestradisjon?

I den nylig utkomne open access boka "Vitenskapelig (u)redelighet" 2016 fra NOASP Cappelen Damm Akademisk, redigert av Torkild Vinther, Vidar Enebakk, Jacob C. Hølen https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/view/8/20/74-1 skrev Rangvald Kalleberg s. 67-95 et kapittel som nesten i sin helhet kan tolkes som en kritikk av filmen "Et plagieringseventyr" etter min mening.

 

Budskapet i filmen "Et plagieringseventyr" som er laget av Universitetsbiblioteket i Bergen og brukes i Søk og skriv, og lignende filmer som brukes i undervisning om god henvisningsskikk på mange universiteter og høgskoler i Europa er at man ikke bør plagiere fordi man kan bli straffet for det. Det er flere scener som vektlegger straffeaspektet, og logikken er omtrent som at man ikke bør stjele fordi man kan bli tatt. Jeg kan forstå at man har en slik vinkling fordi det er "rasjonelle karriereråd" som sikkert får lettest gehør hos studentene, men prisen for denne måten å utdanne på er at studentene ikke blir opplært i vitenskapelige interne normer. Det er lettere og mindre ressurskrevende å utdanne enn å danne, og her så kan det se ut som at vi har et godt eksempel på fristende snarveier for å utdanne framfor å danne unge mennesker inn i vitenskapelige normer. Med overgangen fra eliteutdanning til masseutdanning, så kan det være fristende å droppe den ressurskrevende tause og utilgjengelige dannelsen til fordel for slike lettfattelige budskap om straff, men jeg tror mye verdifull vitenskapelig dannelse som man får bruk for i mange sammenhenger går med i dragsuget her. Det ligner for mye på at man dropper å stille så store krav til utvelgelse av kilder til bachelor/masteroppgavene/doktoravhandlingen/forskningsartikkelen med hensyn til relevans og kvalitet, til fordel for å bruke tiden til å oppfylle formelle krav til masteroppgaven. Kvantum trumfer kvalitet, og kanskje slike snarveier har ført til at mange nå snakker om at halvparten av vitenskap er "false"? Se for eksempel Andrew Gelman sin bloggpost 21 september 2016: "What has happened down here is the winds have changed"

 

I innledningen skrev Kalleberg på  s. 68 "I siste del stilles et konstruktivt forskningsspørsmål: Hvordan kan fagmiljøer fremme god henvisningsskikk? Anbefalingen er at miljøene må gjøre det klart for seg selv og utenforstående at påbud om god skikk og forbud mot plagiat ikke er påført utenfra. I likhet med metodologiske normer har

vi å gjøre med interne, faglig krav."

Her er presentasjonen av boka:

https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/8 

Yngre forskere velger tradisjonelt og ikke åpen vitenskap ifølge en lobbyorganisasjon for tidsskriftforlagene

En av lobbyorganisasjonene blant hovedmotstanderne til åpen vitenskapsbevegelsen, "Publishing Research Consortium" har levert en rapport med tittel: "Early Career Researchers: the harbingers of change? Year one (2016)" som viser at yngre forskere velger tradisjonelt når det gjelder publisering, og de har også mest tillit til tradisjonell fagfellevurdering. Yngre forskere bruker også lite fagbiblioteket sine discovery ressurser, og foretrekker andre måter å finne faglitteraturen på, sansynligvis Google.


Forklaringen som PRC antyder er at konkurransen om stillinger er så hard, at yngre forskere er forsiktige med å eksperimentere med publiseringsformer som potensielt kan ødelegge framtidsutsiktene.


Jeg har tidligere sett forlagsbransjen lage flere undersøkelser på holdninger til lisensiering og fagfellevurdering der metodikken har blitt kritisert, så jeg tror man skal ta slike holdningsundersøkelser litt med en klype salt. Jeg ser en del likheter med oljeindustrien som prøver å få opinionen med på at olje sparer miljøet for uttak av kull gjennom for eksempel Statoils goodwill-kampanje "Statoils goodwillkampanje i Aftenposten unnviker fakta | Ragnhild Freng Dale" 8. desember i Aftenposten. 


Det er flere eksempler på forskere som har bygget seg opp ved å publisere open access, og til og med fjerne navnet på tidsskriftet i listen over publikasjoner slik Michael Eisen gjorde. Erin McKiernan har bygget seg opp helt open access, og publisert en bruksanvisning og sammen med flere har skrevet en artikkel i elife med tittel "Point of view: How open science helps researchers succeed" der de konkluderte med:

These findings are evidence that open research practices bring significant benefits to researchers relative to more traditional closed practices.

Som Peter Walter og Dyche Mullins skrev i nyhetsbrevet jeg kommenterte for noen dager siden så er det flere forklaringer på denne konservatismen som antagelig blir formidlet videre fra generasjon til generasjon via veilderforholdet. Walter og Mullins nevner fem forklaringer:

First and foremost, we as a community have fallen into the lazy and lamentable habit of using journal titles as yardsticks to measure our accomplishments. We pretend that this is a rational strategy by pointing to metrics like the journal impact factor, widely viewed as a false metric tailor-made to be gamed by high-profile journals that unfortunately now dictates the careers of our young scientists. (min utheving)

I andre årsaksforklaring skriver Walter og Mullins:

We are evolutionarily programmed to nourish and protect our young (min utheving) and many of us continue to publish in journals of questionable ethics because: “I/my student/postdoc need(s) to publish in such a journal to get a promotion/job/grant.” As a community, we remain in thrall to these magazines. We may imagine ourselves to be rational, gutsy, paradigm-changing experimentalists who go where no one has gone before, but in reality we are a conservative community to which change does not come easily. There is hope for gradual change and enlightenment, but all of the rational and well-reasoned cries of outrage have not led to a revolution.  

Den mer intellektuelle årsaken til å velge det tradisjonelle publiseringssystemet handler om sannhet og tillit, understøttet av uavhengighet som følge av den symbiosen og maktfordelingen som forlagene har gitt:

It is imperative for us to adhere to our academic mission of making sure that scientific contributions are properly reviewed and refined so that our published work represents reliable, true advances of knowledge—to the best of our communal ability to judge. 

Og jeg regner med at unge studenter så vel som erfarne akademikere liker å delta i den fire hundre år gamle publiseringstradisjonen for å fremme akademisk frihet og det frie ordet.

Non Solus (Latin for “not alone”) reads the banner of a woodprint adopted as a logo in 1620 by the House of Elsevier, a family of Dutch booksellers. The print shows a sturdy elm tree that supports a growing vine, which wraps around the trunk and entangles the branches (Figure 1). The vine bears fruit, which a solemn scholar harvests with ease. In 1880 an unrelated publishing company adopted the Elsevier name and its logo, which according to its website: “…represents, in classical symbolism, the symbiotic relationship between publisher and scholar. The addition of the Non Solus inscription reinforces the message that publishers, like the elm tree, are needed to provide sturdy support for scholars, just as surely as scholars, the vine, are needed to produce fruit. Publishers and scholars cannot do it alone….”¹

Today, this 400-year-old logo no longer reflects reality. 

Med feilmarginer på vitenskapelige artikler som det nå er nokså stor konsensus om av dem som kjenner problemstillingen, nå ligger på rundt femti prosent, så er det nok viktig at man gjør noe drastisk for å øke tilliten til og sannhetsgehalten i vitenskapelige resultater. Ole Petter Ottersen har publisert en bra artikkel i  "How should universities confront a post-truth world?" Ole Petter Ottersen 09 December 2016 Issue No:440 der han avslutter med to gode forslag:

Faced with the prospect of a post-factual society, universities have to re-establish a respect for objective truth and powerful arguments – through our educational programmes and through our public outreach.

We have to create many more arenas for debate – arenas that are open and inclusive so as to give a voice to those who feel left behind too. Universities should be trust-building as well as truth-seeking. In our age of turbulence these two words – trust and truth – are inextricably intertwined.   

Det er mange dilemmaer, feilaktige faktabeskrivelser, fallgruver og skinndiskusjoner her som i vitenskapen ellers. Jeg tror begynner å lure på om tidsskriftet som format er en grunnleggende årsak til mange av problemene med det tradisjonelle systemet slik Harlan M. Krumholz i tidsskriftet Circulation skrev på redaktørplass for et år siden. Overskriftene i denne artikkelen om tidsskriftet  Too Slow, Too Expensive, Too Limited, Too Unreliable, Too Focused on the Wrong Metrics, Too Powerful, Too Parochial, Too Static, Too Dependent on a Flawed Business Model.


http://dx.doi.org/10.1161/CIRCOUTCOMES.115.002415

Circulation: Cardiovascular Quality and Outcomes. 2015;8:533-534

Originally published November 10, 2015

Borgerlønn og Harvard og MIT sin forskning på kollektiv IQ

Aksel Braanen Sterri skriver godt om borgerlønn i Dagbladet 8. Desember i artikkelen "En kur mot ulikhet og fattigdom". Se http://www.dagbladet.no/kultur/en-kur-mot-ulikhet-og-fattigdom/65630172 Han kommer inn på et viktig aspekt ved at innovasjon er noe som hele kulturen er med på. I denne sammenhengen er det verd å nevne at også individuell IQ kan forklares som et resultat av kollektive prosesser. IQ skal visstnok være veldig arvelig så det høres kanskje litt usannsynlig ut av den grunn, men Rwandas jenter har økt IQ med mer enn ett poeng per år over en 20 årsperiode på lignende vis som Vesten har gjorde de siste 100 årene. MIT Center for Collective Intelligence http://cci.mit.edu/ og boka http://cci.mit.edu/ https://www.edge.org/conversation/thomas_w__malone-collective-intelligence og ser på Internett som en mulighet for kollektiv IQ, og Harvard har forsket på dette lenge med veldig spennende resultater. Michael Muthukrishna og Joseph Henrich på Harvard har spennende videoer på YouTube og Henrich sin bok "The Secret of Our Success..." er verd å ta i nærmere øyesyn. http://press.princeton.edu/titles/10543.html Mange bøker om både kollektiv intelligens og borgerlønn er på universitetsbiblioteket tilgjengelig for dem som ønsker å fordype seg i temaene. Se for eksempel https://app.uio.no/ub/emnesok/humord/search?id=c26855 men ser jeg må kjøpe noen flere https://www.amazon.com/s/ref=nb_sb_noss?url=search-alias%3Daps&field-keywords=Basis+income