15 klikk for å få tilgang til en artikkel, som resulterer i 11500 tapte årsverk

Denne artikkelen av Benjamin Kaube i The Guardian "Scientists should be solving problems, not struggling to access journals" viser at Discovery-systemene strever med å få effektivisert tilgangen. Det går med mye tid bare for å klikke seg gjennom alt man trenger, faktisk så mye som produksjonen av 11500 akademikere hvert år.

Gratis ebøker påvirker ikke negativt salg av trykte bøker, og open access for bøker kommer.

En sveitsisk studie viser at det er få ulemper og mange fordeler med å publisere open access ebøker.

The findings of the shared learning process are now available. They are encouraging in that they produce a clear verdict for the scientific monograph: a digital edition that is freely available on the Internet increases the trackability, visibility and use of monographs. Open access does not have a negative impact on printed book sales. Conclusion: Facilitating and promoting open access will benefit the academic community and society at large as well as publishers and funders.

Etter 1. januar 2021 så  må alle som mottar støtte fra Research Excellence Framework (REF) i Storbritannia publisere også bøker open access, og med denne rapporten ovenfor fra Sveits, så kan man anta at det kan bli mer smertefritt og fordelaktig for alle parter. 

Overraskende liten sammenheng mellom siteringer og forskernes egen kvalitetsvurdering

I Google Scholar og det fleste fagdatabaser så vektes gjerne siteringer veldig høyt i relevans-algoritmene, og man kan sortere på antall siteringer også. Man skulle tro at en høyt sitert artikkel også var en artikkel mange forskere mener er viktig, men det er en overraskende liten korrelasjon mellom artikler med høyt antall siteringer og hva forskerne selv mener er gode artikler, når man sjekker hva forskerne faktisk gjør i praksis. Det er nok mange årsaker til denne lave korrelasjonen, men det er interessant i seg selv at korrelasjonen er såpass liten.

Rachel Borchardt og Matthew R. Hartings har gjennomført en ganske stor undersøkelse med 350 respondenter, der de har bedt om at forskerne velger ut tre av 63 artikler i et kjemitidsskrift, og omtalt resultatene på bloggen Impact of Social science på London School of Economics.

"The academic papers researchers regard as significant are not those that are highly cited" hevder Rachel Borchardt and Matthew R. Hartings. Bloggposten er basert på artikkelen av samme forfattere:

 “Perception of the importance of chemistry research papers and comparison to citation rates”, published in PLoS ONE (DOI: 10.1371/journal.pone.0194903)

Forlag lever av siteringer

Når nå stadig flere skjønner at de kan kutte ut såkalte big deals så taper tidsskriftforlagene veldig mange siteringskilder desto større de big deals er. Så det som var en smart forretningsmodell kan nå bli en felle for forlagene. Derfor så fortsetter forlagene å gi gratis tilgang så lenge de kan. Her fra twitter:

Jon Tennant retweetet

Micah Green

@MicahJGreen

·

9. mai

“I doubt publishers will ever cut us off; they badly need citations, and you cite more what you can easily access.”

Jon Tennant

@Protohedgehog

French and German research institutes are saving millions by saying NO to SpringerNature and Elsevier, with absolutely zero negative impact. Ripples are turning into a wave. (link: https://www.timeshighereducation.com/news/french-say-no-deal-springer-journal-fight-spreads#survey-answer) timeshighereducation.com/news/french-sa…

Fem spørsmål om åpen vitenskap besvart

Denne artikkelen av Elizabeth Gilbert and Katie Corker fra The Conversation er herlig klar og lettfattelig. https://theconversation.com/research-transparency-5-questions-about-open-science-answered-76851

Two major forces work against adoption of open science practices: habits and reward structures. First, most established researchers have been practicing closed science for years, even decades, and changing these old habits requires some upfront time and effort. Technology is helping speed this process of adopting open habits, but behavioral change is hard.

Second, scientists, like other humans, tend to repeat behaviors that are rewarded and avoid those that are punished. 

Det er ikke det at åpen vitenskap er så vanskelig, men derimot å avlære det man trodde var den beste måten å gjøre tingene på som er problemet. Hvem vil egentlig sette seg selv tilbake på skolebenken. Hestedrosjeeierne i Storbritannia fikk gjennom en lov om at alle biler måtte ha en mann til å  gå med rødt flagg foran bilene. Denne gangen kan endringsuvillige forskere bare la være å praktisere åpen vitenskap for å stoppe utviklingen. Inntil de eventuelt mister forskningsmidler fra forskningsfinansiørene. Og dersom man begynner å måle hvem som faktisk løser store samfunnsoppgaver. Her kan kanskje foretaksmodellen skrus sammen slik at man kan påvirke til en god utvikling.

Dag Olav Hessen og Øyvind Østerud om foretaksmodellen

En litt kjapp kommentar til debatten om foretaksmodellen som såvidt har kommet igang:

Dag Olav Hessen hadde en artikkel i Morgenbladet i dag 4. mai med tittelen "Mammons eller akademias tjener?" der han er bekymret for at markedets logikk skal styre akademia. Jeg synes det er rart at han ikke nevner det som veldig mange i den internasjonale debatten om åpen vitenskap framhever som det største problemet, som er at private forlag forvalter akademisk prestisje, med profitt som førsteprioritet, og med den virkelig ødeleggende virkningen, at forlagenes profittmotiv er grunnleggende uforenelig med vitenskapelig kvalitet og relevans. Årsaken er enkel: For å løse komplekse problemer så må man jobbe tverrfaglig, og konkurransesystemet som tidsskriftsystemet forvalter, historisk dokumentert her, oppmuntrer til isolerte øyer av kunnskap med store hav av virkelige problemer som ikke blir tatt tak i. Tverrfaglige tidsskrifter som Science og Nature hjelper ikke mot dette. Donald T. Campbell viste dette allerede i 1969 i artikkelen "Ethnocentrism of Disciplines and theFish-Scale Model of Omniscience1" se de genialt enkle figurene om fiskeskjell. Dette er det egentlige kommersialiseringsproblemet, fordi prestisjesystemet hindrer tverrfaglighet ved å ikke frigjøre hurtige, mangfoldige, interaktive, mange nok, meninger (Se den geniale figuren på s. 160 her, med forklaring på s.159) fordi tidsskriftene _må_ ekskludere for å selge en vare, og denne enkle markedslogikken skaper problemer med insentiver på alle nivåer i den vitenskapelige prosessen, og denne "shifting baseline" har akademia allerede internalisert og lat seg koke av som en frosk i gryta. Når frosken allerede er kokt, så greier den ikke å hoppe ut uansett. Åpenhet er så sentralt for å skape viten, "Wissenschafft", "viten-skap", at kan egentlig si at åpenhet kanskje er den mest sentrale ingrediensen i vitenskap overhodet. Tett forbundet med ideen om framskritt, som ikke eksisterte i skolastikkens tidsalder, det var ingen behov for åpenhet når man ikke skulle skape viten, så man skrev av tidligere vise menns tanker fra generasjon til generasjon. Denne sosiale praksisen er jo naturlig, men vitenskap drives ikke av "boys club" mekanismer først og fremst, men av åpenhet. Se https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0740818816301773 og https://dl.acm.org/citation.cfm?id=94081 for en presis beskrivelse.

Øyvind Østerud skrev artikkelen "Mot en ny universitetsmodell?" i Morgenbladet 27. april 2018, der han advarer mot Triple Helix tenkningen. Slik jeg har forstått det, så synes jeg Østerud glemmer at  at Triple Helix tenkningen egentlig er slags kommersiell versjon av ekte åpen vitenskapelig tenkning som jeg tror Responsible Research and Innovation (RSS) står for. EU er superstolte av å ha tatt i bruk nyklassisk økonomi mer kritikkløst enn nyklassiske økonomer selv, fordi denne tenkningen har gitt dem et splitt og hersk verktøy som ingen statsvitenskapelig teori kan stille opp med, med unntak av Machiavelli kanskje. Derfor så driver EU å forskrever seg mellom et erkjent behov for åpen vitenskap, og å lage et nytt kommersielt system med forfatterbetaling, med dagens store kommersielle forlag som utgangspunkt. Ideen er enkel: Forlagene slutter å ekskludere lesing, men isteden ekskluderer publisering i deres kanaler, og forlagene sitter på dataene og kontrollen av hvilke kanaler som leses, og kan derfor stille krav om betaling fra forfatterne. Da blir for eksempel 10 000 pund bare lommerusk for en forsker for å få publisert, fordi artikkelen inn i tidsskriftets kanal betyr en fast jobb på universitetet. Som jeg skrev om i går, så er denne prisspiralen allerede godt i gang. Men åpen vitenskap kan ikke nå sine mål med markedsmekanismer i produksjonsleddet, og fri tilgang i distribusjon. Det går overhodet ikke. Men de som er Triple Helix entusiaster har i mange år drømt om at "intellektuell eiendomsrett" er forenelig med vitenskap. De er fotsoldater for EU sin ekstreme nyklassiske markedsideologi, og EU har sine støttestrukturer i de elitene som de har gjordt til vinnere, og de kommer aldri til å svikte disse for å skape et effektivt vitenskapelig system. Det tør de ikke rett og slett, da kan EU rase sammen. Så de prøver så godt de kan med Triple Helix og en fortsatt kommersialisering av forskning. Men uansett hvor mye man prøver å riste sammen olje(markedsekskluderingsmekanismen) og vann (vitenskapens grunnleggende avhengighet av åpenhet), så skiller de seg med en gang man stopper å riste. 

Så både Hessen og Østerud henger seg opp i symptomer, men ser ikke dette grunnleggende dillemmaet som ikke kan løses med en delt førsteplass for marked og vitenskap. Enten må markedet stå først på pallen, _eller_ så kan vitenskapen stå der. Og å sette vitenskapen på 2. plass er en særdeles dårlig ide fordi mikroorganismene, samfunnsproblemene, og klimautfordringer kommer da ikke til å få bidrag fra vitenskapen i tide til at vi får løst de problemene de skaper. På den andre siden, så vil en radikal utskiftning av eliten som følge av virkningene av åpen vitenskap, (Peter Turchin vet mye om dette), være så ødeleggende at vi ikke har noe universitet i det hele tatt. 

Big Deals og flipping på vei ut av kontroll?

En kjapp oppsummering av big deals som pågår og hvordan prosessen er på vei til å bli et nytt kjempestort hinder for vitenskap:

Forfatterbetaling viser nå tendenser til at vi får etablert et ny oligopolsituasjon som denne forskningsartikkelen fra Liam Earney fra UKSG Insight viser:

• "the average APC increased in cost by 16% between 2013 and 2016the average cost of an APC is over 25% higher in hybrid OA journals than pure gold OA journalsthe gap between the cost of hybrid APCs and pure gold APCs is shrinking as pure gold APCs are increasing in price at a faster rateexpenditure on APCs has at least quadrupled between 2013 and 2016at the same time expenditure on subscriptions has continued to grow, though at a much slower pace.9, 10"

Richard Poynder har laget et utrolig godt intervju med Mahmoud Khalifa fra Egypt

"North, South, and Open Access: Mahmoud Khalifa responds from Egypt" som etter mitt syn forklarer hva som egentlig skjer.

Bakgrunnen er at EU har klart det utrolige med å få samordnet europeiske land hovedsakelig ved hjelp av nyklassisk markedsøkonomisk tenkning. De er livredde for å slippe denne hovedlinjen i EU, og EU er som en garvet EU politiker sa en gang mer nyklassike økonomer enn Samuelson. De elitene som har kommet seg opp med impactfactor og tidsskriftsystemet er nå EU sine støttespillere, så det er ikke så rart at EU er redde for store endringer i disse strukturene ;-) Derfor så søker EU å få til en markedsøkonomisk løsning på open science via flipping-modellen og Big Deals. Man vil ha evolusjon, ikke revolusjon sier man i EU.  Problemet er at det trengs mye større endringer enn Big Deals, selv om artikkelen som format er en praktisk måte å kommunisere vitenskap på i papirform, så er den ikke brukbar for effektiv forskningskommunikasjo i digital infrastruktur. Så big deals som nå foregår i store deler av Europa kommer ikke til å løse problemene, og istedenfor å bli en brekkstang kan vise seg å bli et stort hinder for åpen vitenskap. Bjørn Brembs er en av de beste tenkerne, og han får mange med seg, som Ben Goldacre sier her:

https://mobile.twitter.com/bengoldacre/status/981839111962136576

Björn Brembs Retweeted

ben goldacre

ben goldacre

@bengoldacre

I'm confident that nobody can have a passing idea about improving journal publication without finding that Bjorn has already written a long blog on the topic. So many open goals in academic publishing. If anyone unwisely made me an editor I'd rip it up and focus on the customers.

Björn Brembs

@brembs

Replying to @bengoldacre

Spot on! Pretty much how I would  like things to happen: (link: http://bjoern.brembs.net/2015/04/what-should-a-modern-scientific-infrastructure-look-like/) bjoern.brembs.net/2015/04/what-s…

Flere av tenkerne i åpen vitenskap diskuterer dette https://mobile.twitter.com/Villavelius/status/986506290116644864