European Open Science Cloud som "Den vitenskapelige republikken 2.0"

I går sa EUs kommisjonær for forskning, vitenskap og innovasjon, Carlos Moedas i en tale på møte om European Open Science Cloud, at man var kommet til et vendepunkt der man gikk fra visjoner til handling for å realisere European Open Science Cloud som han karakteriserte som Republic of Letters. Moedas sammenlignet med Voltaire som hadde en korrespondanse på nesten 19000 brev med Benjamin Frankling, Goethe med flere. Disse vitenskapsfolka var borgere i den vitenskapelige republikken via brevskrivingen sin, og skrev brev for å lage en felles forståelse av vitenskap og informere hverandre om vitenskapelige framskritt så de kunne oppdage mere. Voltaire skrev om dette fellesgodet:

What we find in books is like the fire in our hearths. We fetch it from our neighbours, we kindle it at home, we communicate it to others, and it becomes the property of all.

 
Vitenskapen som en åpen felles ressurs er også de ledende tankene bak European Open Science Cloud. EU planlegger å bruke over 200 millionar Euro for å få prosjektet på nett innen ca. 2020. Moedas sa i talen sin:

In two years from now, I imagine researchers using the Cloud on a daily basis.

Vill vest i lakseforskningen

Morgenbladet har skrevet en utrolig spennende gravejournalistisk sak om lakseforskningen. Må leses! https://morgenbladet.no/aktuelt/2017/06/de-forbannede-lakseforskerne

Det er ikke akkurat nyheter men fint å få samlet sakene.

Universitetsbibliotekets etterspørselsdrevne strategi gått ut på dato?

Laurents Sesink ved Universitetet i Leiden forteller på bloggen til OpenMinted " om utfordringer for universitetsbiblioteket framover.
Her kommer det fram mange av de lignende utfordringene og planene som mange andre universitetsbiblioteker har om dagen, blant annet om aktivitet innen Library Carpentry for å bygge en "one-stop-shop" for generiske forskningsmetoder for å utfylle instituttene.

At the moment we mostly work demand-driven. We should not offer things if there is no demand. This demand can come from policy, or directly from scientists. But I think it is also important to look ahead, for example to see which technologies are already being developed, the trends that are occurring. That will make it easier to prepare the transition. There will be bumps in the road, and it is much easier to deal with them if you are better prepared. Libraries are traditionally more focused on the administrative side of things, but I think we can be more adaptive as well, without losing reliability of course. Here we can learn from research institutes.

 Jeg tror at skal man få bygd opp virkelig kunnskap om dagen så er det ingen alternativer til å være i front fordi kunnskapen som man finner i front finner man ikke andre steder. Forestillingen om å lene seg tilbake og vente til noe er ferdig utprøvd og klart fungerer ikke lenger, for når det kommer til det stadiet så er kunnskapen gått ut på dato. Verden er ikke som før.

Forlagenes foran disruptive kannibalisering?

Da hele redaksjonen i Lingua flyttet over fra forlaget til det nye open Access tidsskriftet Glossa på  Ubiquity press så falt det tidligere Lingua som en stein i anseelse. Impact-factor og publisering går på skinner i det nye open Access tidsskriftet. Det viste verden at forlagene egentlig er mye mer sårbare enn de later som. 


Det valget som forlagene egentlig står overfor nå kan sammenlignes med bankene som snart kan miste sin lønnsomme rolle som betalingsformidler i både produsentmarkedet og konsumentmarkedet. Jeg kan anbefale den glimrende bloggposten til Espen Andersen som forklarer hvorfor DNB bruker Vipps selv om de ikke tjener noe på det.


Forlagene prøver å gå over til åpen tilgang, så sakte de kan, men akkurat som DNB så må de nødvendigvis kannibalisere seg, eller prøve å oppnå markedsmakt gjennom det nye systemet med forfatterbetaling. Problemet til forlaget er at å prøve å etablere et forfatterbetalingssystem innebærer å holde på systemet med tidsskrifter, men det kan komme til å bli utkonkurrert av mye mer moderne designede forskningspublisering som Open Science Framework ganske raskt.


Vitalik Buterin på 23 år kan revolusjonere dagens finansmarkeder med sin krypto-valuta "Ether". Anne Worsøe hadde en morsom og god artikkel i Dagens Næringsliv om "23-åring i Hello Kitty-sokker leder en stille økonomisk revolusjon". Det er mange likhetstrekk med akademiske forlag her.
Google og Facebook har disruptert reklamebransjen og avisene, men nå er det kanskje forlagene og finansbransjen sin tur.

Kvalifikasjonsrammeverket vs. Responsible Research and Innovation

Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning er ikke noe jeg har studert så grundig, men det virker etter mitt inntrykk at det har vært en blindgate selv om det ikke er mer en knappe 15 år siden det ble til. Jeg tror en viktig årsak er at de som har tenkt ut dette ikke kan ha hatt særlig interesse eller kunnskap om åpen vitenskap. En annen viktig årsak er at den pedagogiske teorien bak kvalifikasjonsrammeverket bygger på den tilsynelatende selvfølgelige tanken om at "man må å lære å krype før man kan lære å gå". Realitetene er ofte motsatt av teoriene, slik som at høyere straffer ikke nødvendigvis fører til mindre kriminalitet.


Problemet er at denne grunnteorien om "å lære å krype før man lærer å gå" kan ha ført til at man har skapt en tankeramme som trekker oppmerksomheten vekk fra de egentlig grunnleggende kunnskapene man trenger før man kan lære å gå, som er åpen og kritisk tenkning etter mertonianske prinsipper. Her kommer åpen vitenskap inn.


Det er ikke vanskelig å se hva som har skjedd i praksis. Selv etter 15 år med kvalifikasjonsrammeverket så er det fremdeles ikke vanlig med samskriving og åpen fagfellevurdering, tvert imot så fører jaget etter karakterer og publisering mer preget av konkurranse og lukkethet enn noen gang. Jeg har inntrykk av at få nyutdannede forskere har så mye kunnskap om åpen vitenskap, utviklingen mot åpen vitenskap foregår i lommer.


Responsible Research and Innovation (RRI) derimot er tenkt ut av en ny generasjon (ikke så knyttet til fysisk alder riktignok) av forskere som tenker åpen vitenskap som grunnleggende forutsetning for alt som skapes i vitenskapens verden.

Consequently, HEIRRI addresses RRI inciting critical evaluation instead of the passive acceptance of hard facts. Students are engaged to question their perceived ideas about models of how the world works. Using a problem solving methodology, students can understand the social, economic, and ethical benefits of RRI issues.

Et veldig interessant resultat som jeg synes jeg ser er for eksempel at man satser på å lære opp studentene allerede fra første stund hva åpen vitenskap er for noe. Trenden går mot å skifte ut modellen med flere års innlæring av grunntekster før man begynner å snuse på forskning, med å gå rett på med eksperimenter, analyser og vitenskapelig åpen kommunikasjon fra dag en. Det er også stadig flere professorer som introduserer studenter og phd-kandidater til den åpne vitenskapens verden, og yngre forskere går stadig oftere foran med å publisere åpent.


Her er en Twittersamtale om å gi åpen vitenskapsråd: https://twitter.com/deevybee/status/859000784662482944 

2 likes Reply RetweetLike2End of conversationNew conversation Rolf Zwaan‏ @RolfZwaan · May 1 MoreReplying to @deevybee @BrentWRoberts @MattMotyl This is what I tell my students as well: "Times really are changing and if you take heed now, you will be ahead of the curve."3 replies   2 retweets   15 likes Reply3 Retweet2Like15 Tony Freitas‏ @TonyLFreitas · May 1 MoreI don't have to tell my students about bad old days. Just starting them off with pre-reg approach, etc., and they find it quite natural.2 replies   1 retweet   9 likes Reply2 Retweet1Like9 Rolf Zwaan‏ @RolfZwaan · May 1 More Sure, except when they talk to other advisors or students who are not on board yet.2 replies   0 retweets   0 likes Reply2 RetweetLike Tony Freitas‏ @TonyLFreitas · May 1 More Given the basics of NHST, hard to argue logically against pre-reg once you have that as baseline

RRI er hel ved, mens Bolognadeklarasjonen som er basis for kvalifikasjonsrammeverket egentlig er en grei nok byråkratisk ide om å gjøre utdanning mer sammenlignbart, men som har vært som en magnet for en del løse pedagogiske teorier.

Elife 2.0 tar sikte på å utkonkurrere PDF

Elife har bra finansiering og har jobbet 18 måneder med hovedvekt på brukervennlighet. Jeg vet at det jobbes med annotering også. Resultatet så langt er dette.

Nå blir fremtidens vitenskapelige infrastruktur født for alvor

Zenodo annonserte nettopp Doi versjonskontroll etter nylig hastighetsforbedring, 50 GB plass, bedre GitHub-integrasjon med Cern miljøet som sentrale bidragsytere. 

This update comes hot on the heels of the recent relaunch which made Zenodo faster, improved GitHub integration, integrated support for Horizon 2020 grant information, and enabled 50 gigabyte uploads!http://blog.zenodo.org/2017/05/30/doi-versioning-launched/