Frankrike vedtatt unntak for Tekst- og datautvinning, fremdeles mye "red tape" i andre land

Johannes M. van Zelst's Notebook har en bloggpost "Manual text and data mining not appreciated by Publisher" som viser hvordan et forlag blokkerer han ved hjelp fra universitetet når han prøver å utføre Tekst- og datautvinning. Dette er dessverre realiteten for de fleste som forsøker denne metoden virker det som. Kontraktfinuerligheter, komplisert lovverk, tekniske sperrer og begrensninger i gråsonene blir utnyttet maksimalt av skarpskodde advokater og pr-folk. Gråsonene blir også utnyttet i forbindelse med åpen tilgang ved at tidsskriftene fram til nylig ikke gjorde open access søkbart, og at de fremdeles selges som tradisjonelle artikler.


Nå har Storbritannia fått et ganske bra unntak selv om det fremdeles er en del gråsoner, og Frankrike har nå visstnok fått istand en unntaksbestemmelse i artikkel 18 bis her. EU følger vel etter om relativt kort tid. Tekst- og datautvinning har en interessant historie i vitenskapen.

Lovende internasjonal biblioteksforskning på vei for åpen vitenskap

Tidsskriftene Liber Quarterly og College and Research Libraries har noen gode artikler som tar ganske grundig opp de problemene med internasjonalt samarbeid og felles utfordringer som overgangen til åpen vitenskap bringer med seg. Jeg likte godt "Collaboration at International, National and Institutional Level – Vital in Fostering Open Science" og den finske rapporten om kostnadene med å gå over til åpen vitenskap med tittel: "The Costs of Open and Closed Access: Using the Finnish Research Output as an Example", samt denne om nord-amerikansk samarbeid "Strategies for Success: Open Access Policies at North American Educational Institutions"


Åpen vitenskap krever lignende globalt samarbeid som klimaendringene. Det går an å skyve byrden over på de neste generasjonene, men det er jo ganske skrale ambisjoner å ha.

Forente nasjoner med resolusjon om patenter på medisiner

Intellectual Property Watch "Access To Medicines Resolution Adopted By UN Human Rights Council" rapporterer at de forente nasjoner nå har vedtatt en resolusjon som tar sikte på å rette opp ubalansen mellom patenter og tilgang på medisiner. Det er bra dette problemet kommer høyt på dagsorden siden store utbrudd av resistente bakterier, virus eller parasitter lett kan forflytte seg epidemisk, men også føre til sosial uro som får konsekvenser lignende flyktningekriser forårsaket av krig. Forskningsmetodene bør nok endre seg fra "parachute Research" til åpne forskningsmetoder, og at patenter bør brukes mer forsiktig slik Christine Årdal ved Folkehelseinstituttet har foreslått. Zika og Ebola er i ferd med å åpne opp forskningen, og nå har Joe Biden vært med å starte opp det store åpne forskningsprosjektet Cancer Moonshot, der Creative Commons blir en av deltakerne.

Digitale bøker gjør et kvantesprang men

University College London Press er et nytt 100 prosent open access forlag som publiserer for et av verdens høyest rangerte universiteter (konsekvent blant top 20 uansett rangeringer), og som har tre innovative modeller tilpasset ulike behov. Førs har de bøker som er tilpasset studier av manuskripter og artefakter, så har de mer tradisjonelle akademiske monografier med mye muligheter for annotering, deling, gjenbruk og samhandling. Til slutt har de noe de kaller for levende bøker, noe som sikkert kan få noen spennende bruksområder på forskningsbasert undervisning. Hypothes.is er ganske flott implementert i denne boka fra University of Michigan Press (også forlag for et av toppuniversitetene i verden, 21 på Times liste) som på denne siden

Ethical Programs: Hospitality and the Rhetorics of Software

James J. Brown, Jr.

Skip other details (including permanent urls, DOI, citation information)

Series: Digital Humanities

DOI: http://dx.doi.org/10.3998/dh.13474172.0001.001

Så er spørsmålet om dette vil gjøre papirbøkene overflødige. Den siste spørreundersøkelsen (klikk på "Show more" for å lese konklusjonene)med nesten 7000 britiske akademikere i 2015 viser faktisk at preferansene for papirbøker øker sammenlignet med 2012, og bakgrunnen er nok blant annet at bokformatet er valgt som format fordi det passer med budskapet, man trenger en lang tekst, delt opp i kapitler på en bestemt måte, for å få fram budskapet på en optimal måte, og den optimale bruken blir da logisk nok å lese boka slik den er ment, som en lang tekst. Dessuten så sitter folk foran dingsene sine på trikken og godstolen, og med PC på jobb dagen lang, og jeg gjetter at å ha en trykt bok foran seg dekker et behov som ikke eksisterte før den digitale tidsalder, nemlig følelsen av å koble av den digitale strømmen.

Academics’ preference for using scholarly monographs in various ways in print format rather than digital format has only increased since the previous cycle of the survey; we have not observed a trend towards a format transition for monographs.

Hypothes.is nå i bruk på det største arkivet innen samfunnsøkonomi

RePEc IDEAS er det største og mest brukte arkivet innen samfunnsøkonomi. Fram til nå har dette vært et ganske standard arkiv, men nå har de lanser SocioRePEc  https://sociorepec.org/. De har nå implementert annoteringsfunksjonen til Hypothes.is slik at man kan annotere og dele annoteringer på gamle trauste PDF-er så lenge det ikke er av bilde-PDF. Mitt inntrykk er at bilde-PDF blir mer og mer sjeldent, slik at bruksområdet til Hypothes.is er ganske formidabelt. Hypothes.is standarden er planlagt å bli en webstandard også på linje med at video er bygd inn i webstandarder. Funksjonen skal også bli bygget inn som standard innen Epub. De store forlagene har tatt i bruk Colwiz (collective wisdom), men det ser ut til at denne teknologien gjør omtrent det samme som Hypothes.is bortsett fra at det gir forlagene en større grad av kontroll når denne teknologien ikke er åpen kildekode. Den ekstra fordelen med SocioRePEc er at man også får muligheter til å lage sine egne eller i fellesskap med andre annoteringer som lenker til beslektede forskningsområder, slik at man kan bygge opp en korpus snutter av mikroforskning.

Web of Science og Scopus ubrukelig for humaniora, samfunnsfag og ikke-engelske publikasjoner?

Hvis denne studien er representativ så bør det være et varsko for bruken av Web of Science og Scopus som styringsverktøy for universiteter. Forfatteren av studien Anne-Wil Harzing ble sjokkert selv om hun hadde forventet tendensen. Det var toppakademikere fra verdens 22 beste universitet, det beste i Australia som hun fant forskerne fra.


Først fant hun ut at Web of Science og Scopus bare fanger opp en brøkdel av de relevante siteringene til publikasjoner innen humaniora og samfunnsvitenskap.

Most recently, Harzing & Alakangas (2016) showed that, on average, the Web of Science had only 23% of the citations of Google Scholar for the Social Sciences and only 7% for the Humanities. For Scopus the respective figures were only slightly better at 30% and 11%.

I studien så tok hun eksempler fra helt sentrale forskere fra ikke-engelske språkområder for å fjerne feilkilder så godt som mulig. Selv om forskerne var sentrale autoriteter på sine forskningsfelter og hadde tusenvis av siteringer, så eksisterte de knapt i Web of Science og Scopus:

For these six academics their average number of citations in the Web of Science was only 0.31% [yes that is less than one third of 1%!] of their citations in Google Scholar, whereas for Scopus it reached the grand total of 0.55%.

Likheten mellom konservatismen i religiøse innvandrermiljøer og akademia

Da Hadia Tajik møtte Hege Storhaug til debatt for første gang på Aftenposten TV "Stanghelle og Eilertsen" så fortalte Tajik at imamene ikke har så mye makt sammenlignet med styrene. Imamene blir bestilt etter styrenes preferanser til å komme til Norge for å preke. Den samme mekanismen er det i afrikanske kristne miljøer, styrene henter pastorer som blir fortalt hva de i grove trekk skal si, og gjør jobben sin. De mektige styrene blir på denne måten ikke så framtredende, og de kan alltids skylde på den stakkars imamen eller pastoren dersom han framstår som helt på tvers av norske normer. Likheten med tidsskriftforlagene er at de forsterker de etablerte akademikerne ved å være lojale mot de mektigste i de akademiske miljøene, dvs. de stjerneakademikerne som fremdeles er i live, i bytte mot at de mektige akademikernes lojalitet mot forlagene. Disse konservative systemene blandt muslimer og kristne innvandrere bidrar til å hindre at progressive ideer får fotfeste, akkurat som i de akademiske miljøene. Max Planck sin berømte uttalelse om at forskning gjør framskritt en kiste om gangen er i ettertid empirisk bevist http://www.nber.org/digest/mar16/w21788.html