Denne lista over alternative måter å få tak i vitenskapelige artikler på kan være nyttig for folk utenfor universitetet, men også for folk innenfor i tilfelle man ikke ønsker å bruke 15 klikk på å finne artikler, eller i tilfelle oppsigelse av "Big Deals" avtaler med forlagene.
Wednesday, June 6, 2018
Konkurranseutsett forlagstjenester omtrent som rengjøringstjenester
Björn Brembs er en smarting, han viste allerede i 2012 at både Gull og Grønn Open Access bare kan være overgangsløsninger, og at disse overgangsløsningene er veldig upraktiske og dyre.
I dette intervjuet "How Bidding for Publishing Services Could Lower Academic Journal Costs" foreslår han å konkurranseutsette forlagstjenester omtrent som universitetet konkurranseutsetter rengjøringstjenester.
Det tror jeg er en fornuftig vei å gå, og siden man da kan bare flytte innholdet dersom man ikke ønsker å bruke dem lenger, så kan dette fungere bra.
Forfatterbetaling vil bare gjøre det enda dyrere å publisere mener Brembs, illustrert med et veldig overbevisende argument:
I dette intervjuet "How Bidding for Publishing Services Could Lower Academic Journal Costs" foreslår han å konkurranseutsette forlagstjenester omtrent som universitetet konkurranseutsetter rengjøringstjenester.
Det tror jeg er en fornuftig vei å gå, og siden man da kan bare flytte innholdet dersom man ikke ønsker å bruke dem lenger, så kan dette fungere bra.
Forfatterbetaling vil bare gjøre det enda dyrere å publisere mener Brembs, illustrert med et veldig overbevisende argument:
If people are willing to pay more than 230k ($58,600 a year) for a Yale degree or over 250k ($62,772 a year) just to have “Harvard” on their diplomas, why wouldn’t they be willing to shell out a meager 90k for a paper that might give them tenure? That’s just a drop in the bucket, pocket cash. Just like people will go deep into debt to get a degree from a prestigious university, they will go into debt for a publication in a prestigious journal – it’s exactly the same mechanism.
Tuesday, June 5, 2018
Kunstig og kollektiv intelligens, kappløp mellom Øst og Vest.
Det kommer stadig flere rapporter som viser at Kina tar innpå USA som dominerende aktør innen vitenskap. Den siste i rekken er fra Washington Post 3. juni 2018 "China increasingly challenges American dominance of science By Ben Guarino, Emily Rauhala and William Wan June 3"
Kina kommer antagelig til å erobre førsteplassen som verdens største forskningsfinansiør i løpet av 2018, med USA på andreplass, EU på tredje og Japan på fjerde. Amerikanske forskere trekkes til Kina for å bygge opp laboratorium. Kanskje er det allerede nordmenn på vei?
EU-kommisjonen sin gruppe, "Open Science Policy Platform Group that advises the Commission on how to develop open science policy. Meeting reports, member details and background", som gir råd om åpen vitenskap har nettopp lansert en rapport, "Integrated advice of the Open Science Policy Platform Recommendations" som understreker dette geopolitiske målet. De skriver:
Dette er ikke råd fra typiske idealister, EU-kommisjonens gruppe utelot de idealistiske open science aktørene da gruppen ble satt sammen av en eller annen grunn. Seks opplagte kandidater ble utelatt slik Mike Taylor skriver om på sin blogg 21. mars 2016: "Populating the European Commission’s Open Science Policy Platform"
Jeg skrev om at Vesten har kanskje ett kort igjen "Vesten har _kanskje_ _ett_ kort igjen, og det er åpen vitenskap i åpne samfunn." 26. mars 2018. Der siterer jeg økonomen Kenneth Rogoff som sier at USA kan ha fordel av få innbyggere dersom de vinner kunstig intelligens-kappløpet med Kina. Men dersom Kina greier å aktivere den kollektive intelligensen, så kan det medføre at de også vinner AI-kappløpet. Pedro Domingos er en ekspert på kunstig intelligens som forteller om dette kappløpet i et intervju med Der Spiegel i år.
Vesten har et fortrinn med ytringsfrihet som tillater frie tanker, og kan bruke dette fortrinnet til å påvirke Kina på en positiv måte ved å vise at frihet, åpenhet og vitenskap hører sammen. Men, det gjelder å skynde seg, for når man begynner å ane at det kan bli vanskelig å vinne kampen så har mulighetens vinduer lukket seg.
Kina kommer antagelig til å erobre førsteplassen som verdens største forskningsfinansiør i løpet av 2018, med USA på andreplass, EU på tredje og Japan på fjerde. Amerikanske forskere trekkes til Kina for å bygge opp laboratorium. Kanskje er det allerede nordmenn på vei?
EU-kommisjonen sin gruppe, "Open Science Policy Platform Group that advises the Commission on how to develop open science policy. Meeting reports, member details and background", som gir råd om åpen vitenskap har nettopp lansert en rapport, "Integrated advice of the Open Science Policy Platform Recommendations" som understreker dette geopolitiske målet. De skriver:
"The European Union will not remain competitive at the global level unless it promotes Open Science, and relatedly, Open Innovation. The time to act is now."
Dette er ikke råd fra typiske idealister, EU-kommisjonens gruppe utelot de idealistiske open science aktørene da gruppen ble satt sammen av en eller annen grunn. Seks opplagte kandidater ble utelatt slik Mike Taylor skriver om på sin blogg 21. mars 2016: "Populating the European Commission’s Open Science Policy Platform"
Jeg skrev om at Vesten har kanskje ett kort igjen "Vesten har _kanskje_ _ett_ kort igjen, og det er åpen vitenskap i åpne samfunn." 26. mars 2018. Der siterer jeg økonomen Kenneth Rogoff som sier at USA kan ha fordel av få innbyggere dersom de vinner kunstig intelligens-kappløpet med Kina. Men dersom Kina greier å aktivere den kollektive intelligensen, så kan det medføre at de også vinner AI-kappløpet. Pedro Domingos er en ekspert på kunstig intelligens som forteller om dette kappløpet i et intervju med Der Spiegel i år.
Vesten har et fortrinn med ytringsfrihet som tillater frie tanker, og kan bruke dette fortrinnet til å påvirke Kina på en positiv måte ved å vise at frihet, åpenhet og vitenskap hører sammen. Men, det gjelder å skynde seg, for når man begynner å ane at det kan bli vanskelig å vinne kampen så har mulighetens vinduer lukket seg.
Trykte fagbøker selges og leses lite sammenlignet med open access bøker
Alex Holcombe hadde en slående kommentar i går på Twitter
Det peker mot at universitetsbiblioteket fremdeles har en rolle for trykte bøker, men at åpen tilgang for trykte bøker vil være en ganske opplagt vei framover. Fra første januar så er åpen tilgang standard for forskningen i Storbritannia.
Truly sad, all years of scholarly life dedicated to write such books: "Traditional monographs sell an average of 250 copies". Going #openaccess can mean being downloaded thousands of times on average. Can't believe the change to #openaccess books is so slow.Den sveitsiske studien som kom "OAPEN-CH – The impact of open access on scientific monographs in Switzerland" bekrefter mange tidligere undersøkelser at åpen tilgang til bøker ikke virker hemmende på salget av trykte bøker. Ofte tvert imot. Til og med ganske smale titler med tettpakka vitenskapelig informasjon lastes ned i stort antall som University of Michegan Press mest nedlastede bok: "Strange Science: Investigating the Limits of Knowledge in the Victorian Age" ifølge artikkelen "Open-Access Best Sellers As downloads of free scholarly books soar, what's getting read?" av Lindsay McKenzie i Inside Higher Education.
Det peker mot at universitetsbiblioteket fremdeles har en rolle for trykte bøker, men at åpen tilgang for trykte bøker vil være en ganske opplagt vei framover. Fra første januar så er åpen tilgang standard for forskningen i Storbritannia.
Fake vitenskap, innvandringsforskning og klimavitenskap: Når bør man mistro vitenskapen?
Sam J Wong har en viktig presisering om når man bør ha mistillit til vitenskap, og hvorfor man bør ha den i bloggposten på Medium med tittelen "The right reasons for mistrusting science When and why should we do it?"
Det er velkomment med en slik presisering fordi ulike eliter i samfunnet prøver å framstille angrepet på vitenskapen som noe som er omtrent utelukkende veldig farlig, falskt, dumt og umoralsk. Dette mener jeg er feil, det er mange grunner for å tvile på det som seiler under flagget vitenskap.
Feilkilde 1: Mentale modeller overstyrer
Wong skriver at en forklaring er at såkalte "anti-vitenskapelige" faktisk tror på vitenskap, men bare så lenge det stemmer overens med deres mentale modeller av virkeligheten.
Men når det kommer til klimavitenskap, så har jeg ikke funnet noen sterke grunner til å tvile på substansen.
Angrepet på klimavitenskapen er noe jeg har prøvd å sjekke ut selv, for eksempel den såkalte epost-skandalen fra University of East Anglia. Det viste seg å være grunnløst. Jeg har klikket på ganske mange lenker fra klimaskeptikere i håp om å finne noe substans, men jeg har aldri funnet noe som helst. Jeg vil likevel anta at det i den siste tiden har vært en skjevhet i klimaforskningen som andre steder, men jeg har ikke funnet noe som peker i retning av klimaskeptikernes konklusjoner.
Og når det gjelder skjevheter, så har pengene og tabuene vært på klimaskeptikernes side i mange år. Norske forskere var stille som mus i sin kritikk av oljebransjen i mange år etter at American Geophysical Union etter 30 år med krangling endelig slo fast i 2003 at klimaendringene var menneskeskapte og kom til å skape store problemer for menneskeheten framover. Grunnen til tausheten er antagelig at det var veldig tabubelagt for inntil ca. 2010 å kritisere åpent oljebransjen i norsk akademia, og tabuene har mye med at norske universiteter har mottatt hundrevis av millioner fra blant annet Statoil, samt at mange forskere har ikke ønsket å gi avkall på en karriere i norsk oljeindustri.
Men som Steven Pinker sa i en tale på Harvard 11. juni 2017, så er det mye politisk korrekthet som ødelegger vitenskap. Det har med etnisitet, religion, kjønn, kapitalisme osv.
Men, akkurat klimavitenskap har seila i motvind i mange tiår, og har fremdeles sterke økonomiske og politiske krefter imot seg enda. Absolutt ingen av de alternative mediene som jeg liker å følge med på har postet en lenke som jeg har funnet som peker i retning av at klimaendringene er svada og tull. Men, den dagen jeg finner noe substansielt, så håper jeg at jeg også blir en klimaskeptiker. Det har enda ikke skjedd, og jeg har praktisert kontrovers-teorier såpass at jeg har skiftet grunnleggende syn før, så jeg tror ikke min mentale modell er så mye i veien her akkurat.
Feilkilde 3: Dysfunksjonelt vitenskapelig system
Det vitenskapelige systemet har prøvd å lage en rangeringsskala for relevans og viktighet, og har knyttet dette til prestisje ved å lage et slags konkurransesystem med tidsskrifter som kjemper om å komme til topps. Kommersielle krefter fikk denne oppgaven som en slags nøytral utenforstående, som antagelig var ment å sørge for at økonomiske insentiver og vitenskapelig kvalitet skulle speile hverandre. Historien om dette går tilbake til 1940 tallet da Robert Maxwell begynte å kjøpe opp vitenskapelige tidsskrifter. Disse vitenskapsfolka som trodde på denne teorien var antagelig mindre bevandret i smart forretningsdrift enn vitenskap sammenlignet med Maxwell. Goodharts lov slo etterhvert inn "When a measure becomes a target, it ceases to be a good measure." Vitenskapen begynte den lange vandringen mot replikasjonskrisa som medførte at vitenskapens selvkorrigerende evne ble kraftig svekket.
Det er velkomment med en slik presisering fordi ulike eliter i samfunnet prøver å framstille angrepet på vitenskapen som noe som er omtrent utelukkende veldig farlig, falskt, dumt og umoralsk. Dette mener jeg er feil, det er mange grunner for å tvile på det som seiler under flagget vitenskap.
Feilkilde 1: Mentale modeller overstyrer
Wong skriver at en forklaring er at såkalte "anti-vitenskapelige" faktisk tror på vitenskap, men bare så lenge det stemmer overens med deres mentale modeller av virkeligheten.
Paradoxically, quoting scientific journals demonstrates that these “anti-science” folks do actually trust scientific evidence, but probably only if it aligns with a mental model of the world they have built.Feilkilde 2: Politisk korrekthet
Men når det kommer til klimavitenskap, så har jeg ikke funnet noen sterke grunner til å tvile på substansen.
Angrepet på klimavitenskapen er noe jeg har prøvd å sjekke ut selv, for eksempel den såkalte epost-skandalen fra University of East Anglia. Det viste seg å være grunnløst. Jeg har klikket på ganske mange lenker fra klimaskeptikere i håp om å finne noe substans, men jeg har aldri funnet noe som helst. Jeg vil likevel anta at det i den siste tiden har vært en skjevhet i klimaforskningen som andre steder, men jeg har ikke funnet noe som peker i retning av klimaskeptikernes konklusjoner.
Og når det gjelder skjevheter, så har pengene og tabuene vært på klimaskeptikernes side i mange år. Norske forskere var stille som mus i sin kritikk av oljebransjen i mange år etter at American Geophysical Union etter 30 år med krangling endelig slo fast i 2003 at klimaendringene var menneskeskapte og kom til å skape store problemer for menneskeheten framover. Grunnen til tausheten er antagelig at det var veldig tabubelagt for inntil ca. 2010 å kritisere åpent oljebransjen i norsk akademia, og tabuene har mye med at norske universiteter har mottatt hundrevis av millioner fra blant annet Statoil, samt at mange forskere har ikke ønsket å gi avkall på en karriere i norsk oljeindustri.
Men som Steven Pinker sa i en tale på Harvard 11. juni 2017, så er det mye politisk korrekthet som ødelegger vitenskap. Det har med etnisitet, religion, kjønn, kapitalisme osv.
Men, akkurat klimavitenskap har seila i motvind i mange tiår, og har fremdeles sterke økonomiske og politiske krefter imot seg enda. Absolutt ingen av de alternative mediene som jeg liker å følge med på har postet en lenke som jeg har funnet som peker i retning av at klimaendringene er svada og tull. Men, den dagen jeg finner noe substansielt, så håper jeg at jeg også blir en klimaskeptiker. Det har enda ikke skjedd, og jeg har praktisert kontrovers-teorier såpass at jeg har skiftet grunnleggende syn før, så jeg tror ikke min mentale modell er så mye i veien her akkurat.
Feilkilde 3: Dysfunksjonelt vitenskapelig system
Det vitenskapelige systemet har prøvd å lage en rangeringsskala for relevans og viktighet, og har knyttet dette til prestisje ved å lage et slags konkurransesystem med tidsskrifter som kjemper om å komme til topps. Kommersielle krefter fikk denne oppgaven som en slags nøytral utenforstående, som antagelig var ment å sørge for at økonomiske insentiver og vitenskapelig kvalitet skulle speile hverandre. Historien om dette går tilbake til 1940 tallet da Robert Maxwell begynte å kjøpe opp vitenskapelige tidsskrifter. Disse vitenskapsfolka som trodde på denne teorien var antagelig mindre bevandret i smart forretningsdrift enn vitenskap sammenlignet med Maxwell. Goodharts lov slo etterhvert inn "When a measure becomes a target, it ceases to be a good measure." Vitenskapen begynte den lange vandringen mot replikasjonskrisa som medførte at vitenskapens selvkorrigerende evne ble kraftig svekket.
Subscribe to:
Posts (Atom)