Bibliotekene sin rolle innen åpen vitenskap

Bibliotekene kommer i en spesiell situasjon i det nye paradigmet fordi bibliotekene komplementerer digitaliseringen med sine fysiske rom og forlagene komplementerer papirbøker på en overraskende bra måte viser det seg. Biblioteken har et stort ansvar for en lang overgangfase uansett fordi mye ikke er digitalisert også. I tillegg så er bibliotekene sentrale i åpen vitenskaps paradigmet som knutepunkter for DOI (Digital Object Identifier System) og ORCID (Open Researcher and Contributor ID) implementering som muliggjør uendelig med anvendelser når objekter og personer blir knyttet sammen. Strategien til EU blir mer og mer konkret og man ser tydelig at overordnede planer blir implementert nedover i EU-systemet i de ulike nivåene. Kjempeinteressant å se hvordan EU faktisk fungerer når politikerne først har bestemt seg:

1) http://europa.eu/rapid/press-release_SPEECH-15-5243_en.htm (overordnet om open science)

2) http://www.scienceeurope.org/uploads/PublicDocumentsAndSpeeches/SCsPublicDocs/SE_POS_SOC_OpenAccess_FIN.PDF  (anbefalinger fra forskere til de som betaler forskningen i Europa)

3) http://www.slideshare.net/libereurope/what-is-open-science-a-stakeholder-perspective?related=1(anbefalingene fra LiberEurope som organiserer forskningsbibliotekene i Europa)
4) Finland har egen nasjonal nettside for åpen vitenskap: http://openscience.fi/ 

Åpen vitenskap endrer vitenskapelig praksis

Vitenskapelig praksis er i endring og nå forbereder The Higher Education Funding Council for England (HEFCE) implementeringen av strategien etter råd fra Russell Group som omfavner de viktigste universitetene i Storbritannia. Viktig å merke seg er at utsettelsen kom fordi man mente man trengte bedre tid til å programmere it-systemene, og det betyr at vi kan vente oss mye ny vitenskapelig infrastruktur i løpet av det nærmeste 1,5 året. Forlagene vet at de må tilpasse seg så nært de kan åpen vitenskap men ønsker samtidig ikke å miste inntektsgrunnlaget sitt. Det blir stadig vanskeligere å opprettholde en profittmargin på rundt 40 prosent som alle de "Big five" har hatt i en årrekke. (1 million blir til 25 millioner på ti år og er i en helt annen divisjon enn heldige investeringer i eiendom for eksempel...).  Digital Science er de som ligger lengst framme med forlagene strategi, tidligere ledet av Timo Hannay som hjernen bak satsingen til Macmillan Publishers. Jeroen Bosman og Bianca Kramer fra Utrecht University Library har laget en lettfattelig oversikt over hvordan vitenskapelig praksis er i ferd med å endre seg og som forlagene prøver å passe inn i uten å miste inntektsgrunnlaget sitt. Det blir vanskelig men forlagene har ingen annen mulighet enn å være med på ferden som best de kan på åpen vitenskap konseptet. Det blir inngått kompromisser stadig oftere til fordel for åpen vitenskap, og selv om HEFCE nå har forlenget tidsfristen for open access kravet med ett år, så er likevel ingen tvil om hva som er målet: en massiv overgang til open science. Den samme målbevisstheten ser man i USA der en senatskomite godkjente enstemmig FASTR på tross av massiv lobbyvirksomhet fra forlagshold.

Open Access øker sansynligheten for å bli sitert i Wikipedia med 47 prosent

Wikipedia har blitt den viktigste enkeltstående kilden for forskningsformidling i dag. Wikipedia er verdens mest populære nettsted for informasjon om sykdommer for eksempel. Open Access forskningsartikler har ifølge undersøkelsen "Amplifying the Impact of Open Access: Wikipedia and the Diffusion of Science"  av Misha Teplitskiy, Grace Lu, Eamon Duede, 47 prosent større sjanse til å bli referert til i Wikipedia enn tidsskrifter som krever betaling.

Spennende bok om forklaringen på høyreekstremisme, ekstrem islam og karismatisk kristendom

The Shape of the New: Four Big Ideas and How They Made the Modern World Scott L. Montgomery & Daniel Chirot Denne boka fra Princeton University Press har jeg bare sett på og ikke lest, men den er morsom fordi den innsnevrer seg til å omtale bare fire viktige ideer som har formet det moderne samfunnet, og den følelsesmessige reaksjonen i form av fascisme, ekstrem islam/kristendom på dem slik romantikken var en følelsesbasert reaksjon på opplysningstida. Innholdsfortegnelsen gir en god pekepinn på innfallsvinkelen og avslutter med noen ord om hvor viktig humaniora kan være for å forstå noen av de mest aktuelle problemstillingene i verden i dag.

Table of Contents: Preface ix Acknowledgments xi Introduction: Ideas as Historical Forces 1 PART I: INVENTORS OF MODERNITY AND WHAT BECAME OF THEIR IDEAS 17 1 Adam Smith: The Science of Man, Morality, and Money 19 2 Karl Marx: The Tragic Consequences of a Brilliant Theory 81 3 Charles Darwin: Struggle and Selection in the Realm of Ideas 148 4 Making Democracy: The Jefferson-Hamilton Debates 215 PART II: SECULAR AND RELIGIOUS REACTIONS AGAINST ENLIGHTENMENT 279 5 Counter-Enlightenment: From Antimodernism to Fascism 281 6 Christian Fundamentalism: The Politics of God in America 336 7 Purifying Islam: The Muslim Reaction against the Western Enlightenment 379 Conclusion: The Power of Ideas and the Importance of the Humanities 418 Bibliography 439 Index 473

Jørgen G. Bramness med flott bok om forskningsformidling.

Jørgen G. Bramness som er professor og leder ved SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning), Universitetet i Oslo, har gitt ut en bok med tittelen "Hva jeg snakker om når jeg snakker om forskning". Boka er morsom, nyttig ikke minst, kort og egnet til å skumlese fordi det er så god språklig framstilling. Bokas styrke er at den tar opp i seg nesten alle de nyeste problemstillingene innen forskningsformidling i dag, og er spesielt godt egnet for journalister og kommentarfeltryttere ;-) Jeg mener boka er litt feilaktig med hensyn til open access som en årsaksforklaring for dårlig fagfellevurdering, og den referansen til "Who's Afraid of Peer Review?" av John Bohannon i Science gir et feilaktig bilde fordi nesten identiske problemer med fagfellevurderingen har eksistert lenge før Open Access kom til. Her er ett eksempel: "The unreliability of the peer-review system was highlighted by a study conducted by Peters and Ceci (1982). Peters and Ceci identified 12 published articles that had appeared in different major psychology journals. Each article was authored by at least one individual from a "prestige" institution and had appeared between 18 and 32 months earlier. The names of the original authors and their institutional affiliations were removed and replaced by fictitious names and affiliations. In addition, the titles, abstracts, and introductions were cosmetically altered (without changing the content) to reduce the chances that the articles would be recognized. Retyped as manuscripts, the articles were then resubmitted to the same journals that had originally published them (and in most cases, to the same editor). The result were dramatic. Only 3 of the 12 articles were identified as resubmissions and rejected for this reason. The remaining 9 were undetected. Of those 9, 8 were rejected for publication. Even more amazing, in every case both reviewers agreed and the editor concurred." Research Design and Methods: A Process Approach Hardcover – July 25, 2013 by Kenneth Bordens (Author), Bruce Barrington Abbott (Author) McGraw-Hill 2013 http://www.amazon.com/Research-Design-Methods-Process-Approach/dp/0078035457 Boka er litt preget av preget å være fokusert på historien og ikke så mye på muligheter. Det er en vanlig vitenskapelig innstilling siden forskere er interessert i årsakssammenhenger, men mulighetene for forskning ligger nå framover i åpen vitenskap mener jeg. Et nytt tidsskrift som har kommet nå formulerer det flott med setningen "To be able to face these challenges effectively, we need a „change of direction“ from past oriented thinking to-wards future oriented thinking." Development, Environment and Foresight Hva jeg snakker om når jeg snakker om forskning Jørgen G. Bramness Konklusjon: På tross av et par svakheter på open access og open science så er resten av boka en fulltreffer etter min mening. Mere nyttig informasjon på kortest mulig tid skal man lete lenge etter. Boka anbefales på det varmeste.

FASTR har passert enstemmig gjennom senatskomite i USA

Onsdag 29. juli så ble open access forslaget FASTR godkjent av The Senate Homeland Security & Governmental Affairs Committee (HSGAC). Mesteparten av forskningen i USA over offentlige budsjetter blir finansiert gjennom 11 forskningsinstitusjoner. National Institute of Health (NIH) er en av disse 1l, og denne institusjonen har i flere år vært pålagt å publisere all forskning open access innen 12 måneder etter publisering. Med FASTR så kommer de 10 andre forskningsinstitusjonene til å følge samme spor som NIH. FASTR inkluderer alle institusjoner med budsjett på over 100 millioner $ og inkluderer kjente institusjoner som NASA og ærverdige National Science Foundation som ble grunnlagt etter forslag fra Vannevar Bush. Fullstendig liste over de som er inkludert av FASTR: Department of Agriculture, Department of Commerce, Department of Defense, Department of Education, Department of Energy, Department of Health and Human Services, Department of Homeland Security, Department of Transportation, Environmental Protection Agency, National Aeronautics and Space Administration, and the National Science Foundation. For mer informasjon: http://sparc.arl.org/news/sparc-applauds-senate-committee-action-on-public-access-legislation

Trender innen åpen vitenskap

Hei og velkommen til min nye blogg om nye trender innen åpen vitenskap! Jeg håper du har glede av noen av mine nyhetskommentarer om åpen vitenskap som jeg kommer over i forbindelse med jobben min som bibliotekansatt og gjennom min private interesse for vitenskap. Du er velkommen til å legge igjen noen tanker eller tips i kommentarfeltet som du kommer på når du leser bloggpostene mine. Jeg tar gjerne inn relevante gjesteposter også dersom noen vil det. Kunnskapens verdi øker av kritikk og kunnskapen blir større av å deles, som jo er prinsippet bak åpen vitenskap i et nøtteskall. Åpen vitenskap er i en rivende utvikling vil jeg påstå, og fysikeren Michael Nielsen har gått så langt som å kalle åpen vitenskap for den andre vitenskapelige revolusjonen. Så det er spennende tider for dem som har forhåpninger til at åpen vitenskap kan sette fart i nye vitenskapelige oppdagelser. Jeg planlegger å legge ut en bloggpost per nyhet eller utviklingstrekk som jeg kommer over om åpen vitenskap, med unntak av de gangene man rett og slett må kombinere flere kilder for å få fram et bestemt trendbilde. Men jeg skal prøve å gjøre bloggpostene så korte og oversiktlige som mulig. Alt jeg skriver på denne bloggen er mine egne synspunkter, og er ikke ment å representere min arbeidsgiver eller mine kollegaers syn. For dem som ikke er så kjent med åpen vitenskap så vil jeg anbefale Wikipedia om open science: https://en.wikipedia.org/wiki/Open_science og dersom man vil vite "alt" om åpen vitenskap så kan man ganske enkelt bare lese første kapittel i denne boka: http://book.openingscience.org/basics_background/towards_another_scientific_revolution.html