Studentene blir hyllet, og fryktet

En PhD kandidat forteller om hvorfor han/hun forlot akademia burde leses av studenter som kommer til universitetet. Avslutningen som Chris Hartgerink hadde funnet viser hvor viktig det er å være kritisk til det man blir servert:

When I was in graduate school during course work, a fellow grad student told me this anecdote: Just as their seminar had finished up, and the 10 or so students were mulling around and packing their things, the professor, who was nearing retirement, turned to them and said: you have no idea how much the faculty is afraid of you graduate students.

Intimidated by our enthusiasm, our youth, and our ideas. The paradox of advising is that they are essentially training their replacements, who, most likely, will over-turn and repudiate much of what they have spent their entire career building. I’m talking about ideas here. I’m also talking about methodologies, epistemologies, and pedagogies. 

Det nye rektorteamet på UiO ønsker studentene velkommen med bloggposten "UiO åpner dørene", men det er ikke så mye antydning til å være kritisk og stille spørsmål, her er det nærmeste jeg kommer dette i teksten:

Som nye ledere av UiO vil vi sette studentene først; sette den forskningsbaserte undervisningen først. Kunnskapsnasjonen Norge er helt avhengig av fornybar hjernekraft, og ved UiO utvikles de kommende generasjoner som tenkende og omtenksomme samfunnsborgere. Derfor nøler vi ikke med å si at studentene helt klart er vårt viktigste bidrag til samfunnet. 

Det kommer kanskje av at universitetene har adoptert tanken om at de er i konkurranse med andre universiteter og at høye søkertall og høyt nivå på studentene hjelper en i rangeringene. Akademia er nok mer et marked der kvantum og prestisje snart har inntatt hver krik og krok av tenkningen.