Siste dagers trendutvikling: Vitenskapelige selskaper og tidsskrifter blir presset til åpen vitenskap

De store amerikanske vitenskapsselskapene blir stadig mer integrert med åpen vitenskap. American Geophysical Union har akkurat lansert et initiativ med åpne API'er og sier dette om seg selv i den anledning:

AGU has long been a proponent and leader in open data and open science, not only in our own publications and meetings, but also within the broader research community. (You can read more about AGU’s ongoing efforts in this From the Prow post.) 

Et annet stort vitenskapsselskap, American Psychological Association, annonserte i 31. juli 2017 på konferansen for Society for the Improvement of Psychological Science (SIPS) at de vil la alle sine tidsskrifter få bruke Open Science Framework sitt PsyArxiv og at de har tilbudt alle redaktørene for sine tidsskrifter "badget" (etiketter?) for åpen vitenskap. Tidligere i år så satte APA i gang en kampanje for å fjerne uautoriserte publiseringer, men etter sterke protester så har de prøvd å dempe denne politikken. SIPS har tatt i bruk det moderne systemet Collabra: Psychology som sin tidsskriftleverandør. Den tyske psykologiforeningen lanserte i mai 2017 en satsing på åpen vitenskap med detaljerte anbefalinger.


De som holder på det gamle systemet blir nok presset fra mange kanter for tiden fordi det blir stadig mer åpenbart at vitenskap på mange måter ikke følger de Mertonianske prinsipper CUDOS.  Iorraine Chuen skrev følgende på Medium om sitt møte med CUDOS:

When I entered graduate school, it became painfully clear that academia was not all it was chalked up to be.

Det begynner å bli ganske lett å få hjelp av Tekst og Datautvinningsteknikker (Text and Data Mining, TDM) for å analysere svært presist enorme mengder med tekst og data, og dette hjelper veldig med å avsløre uholdbar forskning. John P.A. Ioannidis og Andrew Gelman har blitt drevne på dette, og nå har også Darpa, de som fant opp Internett og er et av de største profesjonelle hackernettstedene i verden, bestemt seg for å lage en slags "Bullshit detektor". Bullshit har blitt et begrep innen vitenskap med egen wikipediaside, og passer bra fordi det skiller seg fra løgn på følgende måte:

The liar cares about the truth and attempts to hide it; the bullshitter doesn't care if what they say is true or false, but rather only cares whether or not their listener is persuaded.^[1]

Plagiat-programmer har vært i drift en god stund, men nå begynner de nye teknikkene med tekst og datautvinning også å ramme forskningsartikler som ikke er replikerbare. Og med nøyaktige tallkoder for forfattere, tidsskrifter, organisasjoner, artikler, så blir det stadig lettere å få nøyaktig informasjon om hva slags vitenskapelige standarder som følges.


I tillegg til disse aspektene, så blir det stadig klarere at tradisjonell vitenskapelig fagfellevurdering og publisering har latt være å benytte seg av vanlige funksjoner på verdensveven. Björn Brembs skrev 1. august 2017 i bloggposten "7 functionalities the scholarly literature should have" at til og med hyperlenker, dvs. lenker i en tekst, enda ikke har blitt tatt i bruk i noen stor grad i vitenskapelige artikler selv om teknologien har vært tilgjengelig siden 1968:

e.g. “the experiments were performed as previously described”. In essentially every single case today, nothing happens, while in the demo in 1968, it would have taken the reader to a document describing the Experiments.

 Fagfellevurderingen fra 1950-tallet fortoner seg som gammeldags med våre tiders kommentarteknologier på internett. For ikke å snakke om tidsskriftformatet i seg selv, se denne bloggposten for eksempel:


"The case against the journal article: The age of publisher authority is going, going, gone — and we’ll be just fine."


Skal man selge noe så bør kunden føle at man tjener på å kjøpe, mens stadig flere universiteter ikke skjønner hva slags service forlagene bidrar med.

The decision to cancel subscriptions was made in order to put pressure on Elsevier during ongoing negotiations. “Nobody wants Elsevier to starve—they should be paid fairly for their good service,” says Ursula Flitner, the head of the medical library at Charité–Berlin University of Medicine. “The problem is, we no longer see what their good service is.” [min utheving]

Og redaktørene ser at det blir stadig lettere å bryte ut av forlagene og lage sine egne tidsskrifter:

Here’s what Hugh Thomas, one of JACo’s four Editors-in-Chief, said when asked “why now?”:

There wasn’t a particular crisis. It has been becoming more and more clear that commercial journal publishers are charging high subscription fees and high Article Processing Charges (APCs), profiting from the volunteer labour of the academic community, and adding little value. It is getting easier and easier to automate the things that they once took care of. 

En kommentator fra forlagssiden, Suzanne Kavanagh, mener man må bruke tiden til hjelp, men alle de teknologiene som Björn Brems etterlyser har vært tilgjengelig og i utstrakt bruk i over 20 år, så dette handler nok ikke så mye om å få tid til å gjøre tingene.

Switching legacy infrastructure and business models doesn’t happen overnight, and indeed new OA models periodically emerge with the realization that one approach does not work for all. But positive collaboration and discussion continue behind the scenes between researchers, publishers, institutions, and funders to manage this transition. 

Det er overraskende mange som mener at man må betale tidsskriftene for at vitenskapelig kommunikasjon ikke skal kollapse, se denne twitter-utvekslingen for eksempel:

1. Replying to @seis_matters @Protohedgehog
2. Interesting, but no money = no journals = collapse of the entire system academia uses to grade itself. Is there an alternative?

5 replies 0 retweets 2 likes        

Björn Brembs‏ @brembs Jul 28

Replying to @AstuteGeo @seis_matters @Protohedgehog

Huh? You really can't think of any 21st century technology that could replace a system basically from 1664?

12:09 AM - 28 Jul 2017

Nå er forlagene også truet av SciHub. Det er en piratnettside som er vanskelig å bruke fordi det er ingen søkemotor, man må ha nøyaktig refereanse eller DOI, men det fungerer og dekker mesteparten av all vitenskapelig materiale. Forrige uke så var det en forsker som mente at SciHub var umulig å stoppe godt hjulpet av Streisand-effekten.


Her er en spennede Twitterkonversasjon mellom Brembs og Elsevier.


"Brembs: Which is why replacing journals with a rational, 21st century infrastructure is precisely what we need:12:12 AM - 28 Jul 20172


Elsevier: mrgunn‏ @mrgunn · Jul 28Don't disagree. My recent post was influenced by your ideas https://www.protocols.io/groups/protocolsio/news/if-youre-allowed-to-dream-what-do-you-see-as-the1 But who will create this system? Publishers will.


mrgunn‏ @mrgunn · Jul 28 More The reason I say this is because researchers want to do research, not build systems for other researchers to use."