Lamy-rapporten

EU-kommisjonen har nå laget kommet med sine anbefalinger for forskning og høyere utdanning under ledelse av Pascal Lamy med tittelen "LAB – FAB – APP Investing in the European future we want Report of the independent High Level Group on maximising the impact of EU Research & Innovation Programmes" Jeg har ikke lest så mye av den, men har lyst til å kritisere noen punkter som jeg synes er noen grunnleggende svakheter.


1) Lamy-rapporten begynner på første side i introduksjonen med å henvise til kvantum av artikler som produseres og andelen av høyt-siterte artikler. Dette er nok arven fra management-tenkningen fra C.K. Prahalad og Gary Hamel sin bok "The Core Competence of the Corporation" (god lenke fra Macat Library som analyserer boka sin betydning) fra 1990 som man tror kan brukes for å evaluere forskning med kvantitative indikatorer. Det å måle produksjonen av vitenskap etter antall artikler er ikke så mye mer meningsfylt enn skallemåling. Og siteringer, som ofte kokes ned til "impact-factor", er gjennom utallige etterettelige vitenskapelige undersøkelser strippet for enhver vitenskapelig substans. Redaktøren i The Lancet, Richard Horton sier det rett ut:

The case against science is straightforward: much of the scientific literature, perhaps half, may simply be untrue.

Kilde:

Offline: What is medicine's 5 sigma?

Horton, Richard

The Lancet , Volume 385 , Issue 9976 , 1380  

2) På første side i introduksjonen så dukker også management-litteraturens evalueringstenkning opp i forbindelse med patenter. Her slås det fast i fotnote 4 at patenter er en anerkjent stedfortreder for innovasjon med en temmelig intetsigende referanse.

4)Patent Cooperation Treaty (http://www.wipo.int/pct) patents are a recognised proxy for the ability of the economy to transform knowledge into marketable innovations.

Michele Boldrin og David K. Levine skriver i sitt sammendrag i en artikkel i Journal of Economic Perspectives: "The case against patents can be summarized briefly: there is no empirical evidence that they serve to increase innovation and productivity, unless productivity is identified with the number of patents awarded—which, as evidence shows, has no correlation with measured productivity."
Boldrin, Michele, and David K. Levine. 2013. "The Case against Patents." Journal of Economic Perspectives, 27(1): 3-22. DOI: 10.1257/jep.27.1.3




3) På tross av at Lamy-rapporten nevner "open science" hele åtte ganger på 36 sider så flettes likevel dillemmaet med intellektuell eiendom som en begrensning. Som den canadiske professoren Jean-Claude Guédon kommenterte på Twitter: "Indeed! You only need to say that capitalism does not have universal purchase. Kenneth Arrow showed it for medicine 50 years ago." artikkelen til Arrow handler om at markedet ikke er egnet til å organisere helsevesenet alene, og som Arrow skriver i "Postscript" så er dette eksempelet bare ett av mange, og da tenker jeg at markedet for vitenskapelig kommunikasjon og publisering er en naturlig fortsettelse på Arrows analyser. Rollefordelingen mellom det offentlige og det private bør ikke styres av tycooner som Robert Maxwell. Rollefordelingen må være slik at hensynet til vitenskapens framgang må gå foran alle andre interesser.

Data from publicly-funded research should be easily accessible and re-usable across disciplines with due protection of partners’legitimate interests, especially intellectual property.

EU har det med å åpne statskassa for noen utvalgte som Luxembourg og Jean-Claude Juncker og tycooner som Robert Maxwell, selv om det er på fullstendig kollisjonskurs med de andre målsetningen til EU. Så mens den europeiske forskningsskyen jobbes for på den ene siden, så prøver forlagslobbyen å kvele disse plattformene med såkalte lenke-skatter slik at de private bedriftene får kontrollen på forskningsinfrastrukturen. Denne kontrollen har medført at profitt settes først, og det påvirker hele forskningssystemet negativt ved at forskning blir mer og mer fokusert på meningsløst kvantumproduksjon som illustreres godt med den underholdende historien av John Schmidt der han viser til hvordan mange forskere bare søker mønster i støy. "The Noise MinersAs regulators turn an eye toward noise mining, I wanted to meet some of those who will be affected"


Situasjonen slik jeg ser det nå er at "flipping fallacy", dvs. forslaget fra Max Planck om å omdirigere abonnentspengene over til gull open access, er en distraksjon fra forlagens egentlige planer om å få kontrollen over plattformene. Det var Björn Brembs som så de strukturelle problemene med "Flipping journals"-modellen først, og det ser ut til at han fikk rett og blir nå lyttet til. De som lager plattformene til Bill and Melinda Gates, Wellcome Trust, Open Science Framework og den foreslåtte European Open Science Cloud vet godt at forlagsindustrien ser på dem som hovedkonkurrenter fordi det vil gjøre dem overflødige. De tyske universitetene har allerede nå problemer med å se poenget med forlagene sine tjenester:

The decision to cancel subscriptions was made in order to put pressure on Elsevier during ongoing negotiations. “Nobody wants Elsevier to starve—they should be paid fairly for their good service,” says Ursula Flitner, the head of the medical library at Charité–Berlin University of Medicine. “The problem is, we no longer see what their good service is.” (min utheving)

Forlagslobbyen er flinke til å trenere og forsinke, og nå ser jeg at de klager på overgangen fra mandater til plattformer: "From mandates to platforms: Have funders lost patience with Publishers?" Problemet er at dersom EU og USA ikke får gjennomført en effektiv overgang til åpen vitenskap så kan det komme til å svekke EU og USA relativt til Kina. Det at Kina nå i tillegg kan lansere sin industrielle revolusjon basert på grønn energi vil i tillegg bidra til at det gamle Vesten kommer til å bli ytterligere svekket. USA har akkurat kommet på banen igjen med FASTR med bare seks måneders embargo på artikler, så forhåpentligvis så går det i riktig retning.