Open vitskap bruker kollektiv intelligens for å øke kollektiv intelligens

Åpen vitenskap er i metode veldig tverrfaglig, og innholdet i de ulike vitenskapsgrenene blir med åpen vitenskap brukt på tvers av fag. Disse nye trendene framtrer stadig klarere når man ser på verden rundt seg.


Dette er relevant for diskusjonen om humaniora sin plass i universitetssystemet og i samfunnet. Debatten om humaniora er veldig fantasiløs synes jeg. Det kan nesten virke som NHO mener vanligvis at humanistisk dannelse og lesing er nyttig fordi det er et bra treningsopplegg for å utføre administrative oppgaver og utføre representasjonsoppgaver ved å framstå som dannet og intellektuell, mens språk-, historie- og medieforskere, framhever gjerne hvor viktig det er å lære om fremmede land, sin egen historie og forstå mediesamfunnet. Greit nok begge deler, men jeg ser ikke de virkelig tunge momentene i dem.


Derimot så tror jeg humaniora kan bidra mye sammen med andre fag, ikke som støttefag til for eksempel vordende diplomater som studerer statsvitenskap, men som tverrfaglig forskning. Se for eksempel på den tverrfaglige gevinsten med å ta innsikter fra apeforskning og kombinere med antropologiske studier av inuitter i boka: "The Secret of Our Success: How Culture Is Driving Human Evolution, Domesticating Our Species, and Making Us Smarter" av Joseph Henrich. Her kom de fram til mulige forklaringer på hva som gjør at samfunnet blir klokere og smartere ved å identifisere samspillet og dynamikken i kollektiv intelligens. Henrich sin fortelling om den biologiske forandringen i hjernen, men som ikke kommer av avl, men av samarbeid og tillit i en kultur, ligner etter mitt skjønn på teoriene om plastisitet som Kjetil Horn Hogstad forsker på i sin doktoravhandling om filosofen Catherine Malabou (1959-).


Alexander Refsum Jensenius er inne på mye av det samme når han foreslår forskning på hjernen: 

«Det bør tas initiativ til å utvikle et virkelig stort, humanistisk tverrfaglig forskningsfyrtårn i Norge. Hvorfor ikke satse på et humanistisk CERN, for eksempel «The European Cultural Brain Centre»? Det ville sette humanistisk forskning og undervisning på dagsordenen, og kunne gjøre Norge til en verdensleder som tiltrekker seg de beste forskerne», står det i høringsinnspillet.

Men er "digital humaniora" virkelig tverrfaglig, eller er det bare humanistenes smarte måte å tilpasse seg krav ovenifra med nye moteord. Julie Thompson Klein har prøvd å undersøke dette empirisk i sin open access bok fra 2015 "Interdisciplining Digital Humanities: Boundary Work in an Emerging Field" Men siden moderne digital humaniora, særlig åpen vitenskapsvarianten, er så ny, så er det nok vanskelig å kjøpe seg til gode forskere fra verdensmarkedet. Her bør man nok satse på å bygge opp miljøene fra bunnen av slik Moser-paret gjorde:

– Vi bor på et fjerntliggende sted. Folk spurte oss om det var mulig å få til forskning av høy kvalitet på et slikt sted. På Stanford står stjernene i kø for å arbeide. Vi må forme dem selv, og vi har bygd opp et miljø fra bunnen av.

Da må man utdanne sine egne på internasjonalt nivå, man kan ikke vente til instituttene har fylt seg opp med kompetanse av seg selv. Da kan det være greit å vite at det for 12 dager siden kom ut en open access-bok i åpen utdanning med tittelen: "OpenThe Philosophy and Practices that are Revolutionizing Education and Science" redigert av Rajiv av Jhangiani og Robert Biswas-Diener. Og en lovende open access moocs er også på trappene. http://www.opencon2017.org/open_science_mooc