To av tre britiske akademikere sier ja til open access

En ny stor undersøkelse viser at open access blir mer og mer mainstream blant britiske akademikere. Trykte bøker holder stand. Biblioteket blir av noen betraktet som mindre viktig, mens av andre viktigere. Les mer her: https://www.timeshighereducation.com/news/two-thirds-uk-academics-back-open-access-survey-finds

Blokkjede og "multidomain intelligence" i kliniske undersøkelser

Peter Suber kommenterte ganske treffende på en artikkel om hvordan blokkjede kan brukes for å øke tilliten til kliniske studier ved å påpeke at forfatterne hadde flerdomene-intelligens. Det betyr at de som sitter på låsen også klarer å finne fram til nøkkelen selv om den befinner seg et annet sted. Blokkjede, maskinlæring, kunstig intelligens, OrcID/DOI kombinasjonen åpner opp helt nye muligheter innen vitenskapelig kommunikasjon framover tror jeg. Peter Suber skriver:

I like this, and not just because Irving and Holden turned a powerful tool toward the solution of a serious problem. I like it because it occurred to them to try. For lack of a better term, they have multidomain intelligence. They understood the problem of distorted and deceptive clinical trial docs and they understood the power and potential of blockchain.

How many opportunities lie unseized because people who know the lock don't know the key or vice versa? 

Irving G and Holden J. How blockchain-timestamped protocols could improve the trustworthiness of medical science [version 1; referees: 2 approved]. F1000Research 2016, 5:222 (doi: 10.12688/f1000research.8114.1)

Journal Flipping: Ny ekspertstudie ventes klar for publisering i løpet av sommeren

Det finnes veldig mange måter å snu forretningsmodellen for tidsskriftene fra abonnement til forfatterbetaling. For å finne de modellene som passer best til ulike fagfelt, geografi, ressurstilgang osv. har Harvard Library satt i gang en studie for lage en verktøykasse som flest mulige tidsskrifter kan bruke i omstillingen fra abonnement til forfatterbetaling.

Hillary Clinton ser ut til å gjøre som EU og kreve åpen tilgang for offentlig betalt forskning

"Hillary Clinton’s Initiative on Technology & Innovation" lansert 27 juni 2016 har et interessant avsnitt om opphavsrett som vektlegger åpen vitenskap. Hun ønsker 1) å sette fri "foreldreløse bøker" (orphane books) som jeg mener skulle vært gjordt for lenge siden siden det ikke tjener til noe som helst å grave ned bøker, 2) Hun ønsker å gi åpne lisenser til utdanningslitteratur, data og forskning som det offentlige betaler for, 3) og kanskje viktigst, hun ønsker å utvikle vitenskapelig infrastruktur. På dette siste punktet så regner jeg med at hun tenker på offentlig finansiert infrastruktur. 4) Hun ønsker å oppmuntre partene til å arbeide sammen om kreative løsninger. Her regner jeg med at hennes vennskap med storkapitalen gjør at hun sikkert velger for eksempel det private initiativet CHORUS istedenfor det offentlig drevne SHARE. Risikoen ved å velge å lene seg mot private løsninger er at USAs evne til å innovere og utdanne tilstrekkelig mange og gode kandidater kan stoppe opp. Det er noen tilfeller der det ikke finnes noen gode mellomløsninger, man kan ikke være 50 prosent gravid, og jeg tror det er det som gjør at Bill and Melinda Gates Foundation nå går så klart inn for CC-BY i sine utdannings- og forskningsprosjekter. Bill Gates vet at markedet ikke passer til alt slik han nylig uttrykte på en open access konferanse. Den store vektleggingen på åpenhet i Hillarys strategidokument kan tyde på at noen har hvisket henne i øret om dette dilemmaet.

Effective Copyright Policy:

Copyrights encourage creativity and incentivize innovators to invest knowledge, time, and money into the generation of myriad forms of content. However, the copyright system has languished for many decades, and is in need of administrative reform to maximize its benefits in the digital age. Hillary believes the federal government should modernize the copyright system by unlocking—and facilitating access to—orphan works that languished unutilized, benefiting neither their creators nor the public. She will also promote open-licensing arrangements for copyrighted material and data supported by federal grant funding, including in education, science, and other fields. She will seek to develop technological infrastructure to support digitization, search, and repositories of such content, to facilitate its discoverability and use.   And she will encourage stakeholders to work together on creative solutions that remove barriers to the seamless and efficient licensing of content in the U.S. and abroad.

Åpen vitenskap-kritikk: "There is no reason anyone would want a computer in their home."

"There is no reason anyone would want a computer in their home." uttalte Ken Olsen, founder of Digital Equipment Corporation, 1977 selv to år etter MITS Altair hadde blitt lansert. Lignende pessimistiske tankeganger finner man mye av innen skolehistorie om almuen som ikke hadde behov for å lese bibelen når man hadde prest, kvinner som egnet seg for tenkning, og skolastikerne som mente forskning var mer verdifull desto færre som visste om den med sin tribalistiske "omvendt kjøleskap tenkning" (generere varme ved å flytte kulden ut). Selv om deling og samarbeid er helt fundamentalt for menneskets utvikling helt ned på DNA-nivå, så er tribalisme og konkurranse også helt grunnleggende egenskaper ved mennesket.


Også i dag så er det mange som tviler på at "vanlige folk" kan ha utbytte av å lese vitenskapelige artikler. Slike meninger blir mer og mer pussig når stadig flere får utdannelse. En fersk undersøkelse viser at hele 49 prosent av Oslos befolkning høyere utdannelse. Det er lenge siden Store Norske Leksikon var så dyrt at det bare var å finne i de møblerte hjem, og enda færre slo opp i leksikonet. Da Wikipedia kom så mente mange at bare et fåtall kunne nyttiggjøre seg dette leksikonet, og bare noen få ville være interessert.


Nå har det vist seg at interessen for vitenskap over hele verden har eksplodert, og flere av de største nettstedene i verden formidler vitenskapelig informasjon. Populærvitenskapelige foredrag på Youtube og vitenskapelige artikler på Wikipedia og andre mer spesialiserte nettsteder får enormt med brukere. Pasienter følger med på forskning om sine egne sykdommer i et helt annet omfang enn for bare noen få år siden, og aktivistgrupper deler informasjon om nyeste forskning innenfor sine interessefelt via sosiale medier i økende grad.


Barndommens verden er for de eldre aldersgrupper ugjenkjennelig. Bare de godt opp i årene husker man vitser med "Made in Japan". Sør-Korea som var et av verdens fattigste land for en mannsalder siden er nå i teten i verden. Kina som knapt var synlig på forskerhorisonten for bare ti år siden og som knapt hadde egenutviklet teknologi, har nå verdens raskeste supercomputer basert på egenutviklede prosessorer med en makskapasitet på 93 Petaflops. Kina og Sør-Korea ligger langt foran Europa innen Tekst- og datautvinning av vitenskapelig informasjon mens europeiske forskere knapt har hørt om det. Det er sansynligvis produsert mer informasjon siste året enn gjennom hele verdenshistorien fram til i fjor, og informasjon har knapt noen kapasitetsgrenser, så det fortsetter å øke eksponensielt mens milliarder av mennesker øker utdanningsnivået sitt.

Bill and Melinda Gates Foundation med flere finansierer gratis lærebøker for hele graden på 38 colleges i USA og Canada

Det har vært mulig i lengre tid å erstatte deler av pensum med gratis lærebøker og artikler på enkeltkurs. Etter hvert har det kommet kurs som har vært helt omfattet av gratis lærebøker. Nå har Bill and Melinda Gates Foundation med flere andre startet et program som gjør det mulig å få hele grader kun basert på gratis pensum. Fordelene er ikke bare at det blir billigere for studentene, men disse gratis pensumpakkene egner seg i mye større grad til å ta i bruk avanserte digitale metoder i undervisningen. Noe å tenke på for norske høgskoler og universiteter?

The short term goal is to reduce costs for students and accelerate their progress through college, but an important secondary impact is to change the culture of institutions so that they create systems and structures for better connecting curriculum and pedagogy to updated student learning outcomes.

Klima-artikkel publisert før fagfellevurdering- problem eller mulighet?

I mai og juni har det vært oversvømmelser i Frankrike og Tyskland, og forskerne forsøker å informere samfunnsdebatten ved å vise til at denne oversvømmelsen er en del av den globale klimaendringen i paperet
Rapid attribution of the May/June 2016 flood-inducing precipitation in France and Germany to climate change

Geert Jan van Oldenborgh1, Sjoukje Philip1, Emma Aalbers1, Robert Vautard2, Friederike Otto3, Karsten Haustein3,

Florence Habets4, Roop Singh5, and Heidi Cullen6

Alezsu Bajak stiller spørsmålet om det er lurt av forskerne å ta på seg aktivisthatten i artikkelen: "Of Climate Science and Peer Review: Climate scientists are rushing to self-publish papers ahead of formal peer review as a form of climate activism. Will it work?"


I kommentarfeltet så ble det trukket fram at dette slo uheldig ut da det i 1989 ble innkalt til pressekonferanse om gjennombruddet for kald fusjon før fagfellevurdering, mens fagfellevurderingen i etterkant slo fast at gjennombruddet var dårlig fundert. En replikk til denne innvendingen mener at dette ikke er noe problem lenger etter at internett finnes siden det da knapt tar timer før et åpenbart feil resultat vil være kritisert. Selv om det er nok av eksempler på at forskere ikke tar til motmæle raskt nok selv i internettets tidsalder, så har nok det mye sammenheng med at forskerne ikke har vendt seg til å utnytte de mulighetene internett gir for raske tilbakemeldinger. Forskningsprosessene er fremdeles ofte organisert som om vi levde i 1989, da papir og telefaks var enerådende. Det har sine fordeler at forskersamfunnet kan gjemme seg i papirbaserte prosesser og feile i stillhet innenfor forskningens elfenbeinstårn. Da kan man jo beskytte den vitenskapelige metode mot klikkhoreriet som ellers preger både tradisjonelle og sosiale medier. Ulempen kan være at vitenskapen melder seg ut av samfunnsdebatten. Undersøkelser viser at Wall Street Journal de siste 20 årene har hatt null ledere som eksplisitt fastslår at klimaendringene i stor grad er forårsaket av menneskelig aktivitet. Helt fram til 2008 så var også Aftenposten i tvil om klimaendringene var menneskeskapte. Det hjelper derfor lite å forske dersom forskningen ikke blir tatt i bruk når den trengs. Det ville etter min vurdering hjulpet mye bare at forskerne i egne prosesser i større grad utnyttet mulighetene som internett gir, men dersom de kan opplyse samfunnsdebatten i samme håndvending så tror jeg forskerne også kan engasjere omverden også. Har folket blitt lyttet til og fått komme med innspill, så blir de samtidig ansvarlige for resultatet i større grad enn når akademia fører enveiskommunikasjon til "allmuen".