Kildenes sentrale plass i vitenskapen

Lars Borgersrud ble intervjuet av Jens Marius Sæther for Dagsavisen og saken har tittel "Lars Borgersrud sitt liv i krigen". Borgersrud har mange gode observasjoner fra sin plass på Riksarkivet som jeg kjenner meg igjen i som leser av faglitteratur, blant annet at mye av historien er mer eller mindre avskrifter fra andre sekundærkilder, og ikke som et resultat av å granske primærkilder.

– Det er altfor få historikere som går til kildene. De fleste som jobber med moderne historie, skriver av bøker andre har skrevet og videreformidler gamle myter. Mange historikere ved sentrale institusjoner bruker mye tid på seminarer, konferanser, mottakelser og jubileer. Jeg har god oversikt over hvem som kommer hit – det er ikke mange jeg ser. Og det er jo ikke bra. Samfunnet ber om et fornyet lys på historien. Hvis ikke historikerne går til kildene, reproduseres bare et stivnet samfunnssyn. Dette ser vi et veldig klart eksempel på i dekorasjonsdebatten.     

Det har nok vært slik fokus på kvantiet i veldig lang tid, men har nok blitt forverret de siste årene. For utdanningen sin del så blir det mer fokus på å få studenter "utdannet" enn dannet, og for forskningen er det kvantitet som går foran kvalitet. Borgersrud sine observasjoner er nok gyldig for de fleste fagretninger er mitt inntrykk.

                           

Er tidsskriftenes rolle i fagfellevurdering gått ut på dato?

Aswin Sai Narain Seshasayee som driver med laboratorieforskning i bakteriebiologi National Centre for Biological Sciences, Bengaluru, har skrevet to spennende artikler om fagfellevurdering. Den første artikkelen har tittel "Does Peer Review Help Weed Out Bad Science?" der han mener at fagfellevurdering var viktig i papirets tidsalder, mens med internett så er denne måten å sile ut kvalitet på mer å betrakte som en levning fra fortida. I den andre artikkelen med tittelen "Can New Models of Publishing Better Salvage the Benefits of Peer Review?" så diskuterer han alternative modeller til tradisjonell fagfellevurdering. Problemet med mange av de åpne modellene som sosiale medier og muligheter for å kommentere på artikler er at de ofte mangler dybde mener Seshasayee, og han prøver å lete seg fram til fagfellevurderingsformer som både har dybde og kan dra nytte av moderne teknologi. Til slutt stiller han seg spørsmålet om vitenskapen i det hele tatt har bruk for tidsskriftene for å administrere fagfellevurderingen, og om preprintarkiver som lanseres i stor skala for tiden fra Open Science Framework, som http://biorxiv.org/ rett og slett kan gjøre tidsskriftenes rolle som kvalitetsutskillere overflødig. Dette ble også drøftet av Dalmeet Singh Chawla i Nature artikkelen "When a preprint becomes the final paper" 20. januar 2017. Tidsskriftenes rolle vil sikkert variere, men internett og digital teknologi er samtidig noe som opplagt vedkommer alle vitenskapsgrener.

Academia.edu får mer motbør

Sarah Bond skriver i Forbes "Dear Scholars, Delete Your Account At Academia.Edu":

As privatized platforms like Academia.edu look to monetize scholarly writing even further, researchers, scientists and academics across the globe must now consider alternatives to proprietary companies that aim to profit from our writing and offer little transparency as to how our work will be used in the future.

In other words: It is time to delete your Academia.edu account.

Hun får en oppfølger fra Ethan Gruber som skriver "Open Access, Academia.edu, and why I’m all-in on Zenodo.org"




Disse to tar opp et poeng fra Barbara Fister i desember 2016.