Den digitale utviklingen åpner opp for enorme muligheter for å identifisere kvalitet, samarbeide og fordele. Dataspill gir muligheter for å sette opp regler, begrensninger, tidsfrister osv. på en måte som kan brukes i utallige sammenhenger. Og med implementeringen av Blockchain så vil mulighetene for å komme over problemer med tillit gjøre slike spillarkitekturer bare enda mer anvendelige.
Josh Lerner skriver om mulighetene for spilldesign innen budsjettering og lokalpolitikk i bøkene sine: "Making Democracy Fun: How Game Design Can Empower Citizens and Transform Politics"
Spilldesign kan brukes for å beskytte akademisk frihet, bygge ned byråkrati i søknadsskrivingen også, ved å la forskerne selv, og eventuelt samfunnet få være med på å tildele forskningsmidler slik Kristin Gjengedal skriver om i Forskerforum i artikkelen "Vil ha slutt på søknadsskrivinga". Der skriver hun om forskeren Marten Scheffer som håper å få innført et spillignende system for forskningsfinansiering i Nederland.
Tankegangen er gjenkjennelig "massenes visdom" både i premiss og metode. I diskusjonen om forskningens akademiske frihet, så er det et interessant dilemma når internasjonal publisering som kvalitetsstempel blir utfordret. Sjømatbedriftenes landsforening har etter mitt skjønn et godt poeng ved at man må foreta kvalitetsvurderinger på flere måter enn kun med fagfellevurdering, som svært ofte ikke holder mål. Se artikkelen: "– Etablert forskning holder ikke mål" Av Elin Rekdal Müller i Forskerforum.
No comments:
Post a Comment