Open Thesis lanseres på Open Science Framework plattformen

Ifølge Brian Nosek sin Twittermelding kommer denne globale muligheten til studenter snart. Da kan studentene praktisere alle de viktigste metodene for åpen vitenskapelig virksomhet allerede mens de er studenter. Det er allerede noen professorer som trener sine studenter på åpen vitenskap.
https://mobile.twitter.com/BrianNosek/status/864447920682270720

Markdown som alternativ til Microsoft Word

Denne artikkelen fra Peerj om Markdown er veldig spennende  https://peerj.com/articles/cs-112/

Offentlige finansiert forskning bak det meste av innovasjon siden andre verdenskrig

Hva har GPS, Internett, kunstige hofteskåler, talegjenkjenning, berøringsskjermer, skifergass til felles? Jo de er alle et resultat av offentlig forskning som har blitt gitt gratis tilbake til samfunnet og som det private næringslivet har tjent mye penger på. Ifølge den verdenskjente økonomen Mariana Mazzucato så er nesten alle store innovasjoner etter den andre verdenskrig et resultat av offentlig finansiert forskning. Dette har hun dokumentert i boka: "The Entrepreneurial State". Det kapitalistiske systemet bidrar lite med innovasjon i følge forfatteren Ben Tarnoff sin kronikk i The Guardian. Kunstige hofteskåler var et resultat av britisk militær forskning fra andre verdenskrig og har blitt en milliardindustri og har forbedret livet til gamle mennesker over hele verden. Se boka: "Surgeons, Manufacturers and Patients: A Transatlantic History of Total Hip Replacement " av J. Anderson, F. Neary, J. Pickstone. Åpen vitenskap har ikke bare potensiale til å skape økonomiske verdier, men også forebygge ufred og klimaødeleggelser som kan true livet på jorda. ARPANET (nå DARPANET) som laget infrastrukturen til internett som startet med øldrikkende hackere i en hage i California er også i dag en åpen organisasjon som er åpen: "DARPA explicitly reaches for transformational change instead of incremental advances. But it does not perform its engineering alchemy in isolation." Twitterkontoen deres er veldig preget av åpen vitenskap og hackermentalitet og de donerer raust til Open Science Framework for eksempel.

Tre trender i fagbiblioteksektoren

Det begynner å danne seg et mønster innen fagbiblioteksektoren både internasjonalt og nasjonalt. Det kan oppsummeres slik:


1) "Åpen vitenskapfokuserte trenden" som handler om det som ikke er om tidsskriftartikler, heller ikke lenger preprint, men en ny enhet som det ikke er noe navn på ennå men som består av dynamiske samlinger med forskning, dvs. data, tekst, bilder, video, åpne fagfellevurderinger både før under og etter. Her slippes ideene ut på veldig tidlig stadium, og den kreative og publiseringsfasen er gjenstand for åpent samarbeid og kritikk. Omtrent alle prosessene er nye. Digital humaniora miljøet og Software Carpentry miljøet ser ut til å være dem som kommer nærmest disse i Norge, men man må nok til utlandet for å se de mest tydelige representantene her som Open Science Framework med praktikeren Brian Nosek eller Contentmine med praktikeren Peter Murray-Rust. Tenkerne er Bjørn Brembs, spesialjournalisten Richard Poynder, Michael Eisen, Yochai Benkler, og mange fler.


2) "Den pedagogikkfokuserte trenden" som bygger videre på tradisjonelt bibliotek, hovedsakelig med utgangspunkt i pedagogikkforskning. De tar utgangspunkt i kvalifikasjonsrammeverk og akademisk integritet, dvs. ganske tradisjonelt. Fagreferentene i Tromsø har en veldig helhetlig beskrivelse av denne "masterplanen" i sin bok: Teaching Information Literacy in Higher Education by Lokse, Mariann Lag, Torstein Solberg, Mariann Andreassen, Helene N. Stenersen, Mark


En annen bok som følger mye av det samme sporet  er boka: New Roles for Research Librarians by Daland, Hilde Hidle, Kari-Mette Walmann


3) "Den katalogfokuserte trenden" som bygger videre på bibliotekskatalogen som utgangspunkt for inkrementell innovasjon. Her er det relativt lukkede bibliotekssystemer som står i fokus, og bygger videre på klassifikasjon og katalogisering. Jeg har inntrykk av at Høgskolen i Oslo sitt studium i Bibliotek- og informasjonsvitenskap har katalog, katalogisering og klassifikasjon som utgangspunkt for inkrementelle innovasjoner.


Jeg tror den pedagogikkfokuserte og katalogfokuserte fremdeles har mye bra å bringe til fagbibliotekssektoren, men de bør være støttefunksjoner og ikke hovedsatsning i fagbibliotekstrategier framover. Man kan sammenligne og dem som Statoil i en verden med fornybare energikilder. En illustrasjon: Bjørn Stærk har skrevet en utrolig god kritikk av Statoil sitt forsøk på å argumentere for sin plass i framtida i artikkelen "Statoil har større tro på mirakler enn på fornybar energi". Det er der vi er med tradisjonelle fagbibliotek også på mange måter, det blir lagt et enormt arbeid i å gjøre seg fortsatt relevant, men de forskningsmessige omgivelsene er på tur vekk fra det tradisjonelle biblioteket. Forskningen på katalog og pedagogikk bringer ikke med seg noen "funn", det er stadig nye og bedre innpakninger av gammelt tankegods som er kjekt å ha, men svarer ikke på spørsmålet som moderne forskning krever. Omtrent som Statoil ikke greier å svare på klimaendringer som er det viktigste spørsmålet, men de svarer på alt annet. Dersom hovedteknologien din er forbrenningsmotoren, så hjelper det lite når den elektriske motoren er den eneste som kan besvare hovedspørsmålet om klima for å si det med en lignelse. Det tradisjonelle universitetet er mest åpen for pedagogikk, alle er jo opptatt av pedagogikk, og så er det vant med tradisjonell publisering, slik at dette er lettere å få gjennomslag for. Fagmiljøene er skeptiske mot innblanding i forskningsprosessene, og da er tradisjonelt bibliotek og pedagogikk lettere å forholde seg til for dem i motsetning til åpen vitenskap der man er redd for å gå innunder en overbygning som få vet hva er for noe, og som på mange måter erstatter tradisjonelle forskningsprosesser. Da går det sakte slik at man får et enormt gap mellom hva som er teknisk mulig og hva som normer tillater slik som jeg mener man har sett de siste femten årene. Det går framover, men man finner kanskje ikke løsningene før toget har forlatt stasjonen, slik som med klimaendringer og evt. framtidige kriger og medisinmangel som kunne vært unngått. Pencilin er et eksempel på forskning som ikke ble implementert raskt nok, millioner døde av treg forskning, og millioner kommer til å dø fordi forskningen går for sakte til å finne erstatninger.

Politisk manipulasjon med personinformasjon endrer verden

Denne videoen fra et møte i Norwegian Unix User Group viser en presentasjon med Paul-Olivier Dehaye som forteller om hvordan forskning på psykologisk profilering på Cambridge danner grunnlaget for selskapet Cambridge Analytica, og ender opp som verktøy for å angripe massemedia og støtte oppunder republikanske presidenkampanjer. Takk for tipset fra Knut Yrvin som skrev: "...Her er foredraget som er verdt hvert minutt.."
NUUG meetup 2017-04-04: Data collection, psychometric profiling and their impact on politics


For dem som foretrekker en leseverdig versjon av dette, så kan du finne en spennende og god artikkel av Hannes Grassegger og Mikael Krogerus   på NRK Beta her.


Endnote og Web of Science ble kjøpt opp av kinesiske investorer for en tid tilbake, og man skulle tro at det ville gi en utrolig god kunnskap å få overblikk over hvilken artikler som lastes opp til Endnotebiblioteker til verdens akademikere. Proprietær programvare har historisk vist seg å ha bakdører også som er skjult av nuller og ett-tall for dem som ikke kjenner kildekoden. Man kan jo lure på om dette får konsekvenser for Tibet-forskere for eksempel. Les mer om oppkjøpet her:  http://openvitskap.blogspot.no/2017/02/web-of-science-kjpt-opp-av-kinesiske.html

Abaarso School of Science and Technology i Somaliland sender studenter til Harvard og MIT

Denne "60 Minutes" episoden med Anderson Cooper som reiser til "Abaarso School of Science and Technology" er utrolig morsom å se. Skolen bel stiftet av en ung hedgefond-megler som søkte litt mer mening i livet enn å flytte penger. Derfor reiste han til Somaliland for å starte en skole langt ute i ødemarka. Det ble en så stor suksess at de nå sender ferdig eksaminerte elever ut på de beste universiteter som Harvard og MIT. Målet for skolen er å utdanne framtidens ledere og næringsdrivende for Somaliland. Men med åpen vitenskap så får de studentene som ikke er så heldige å få studere i utlandet mulighet til å fortsette utdanningen i Somaliland med de beste kildene og verktøyene for å studere og senere forske og oppdatere seg.  

Open Scholarship kurser tar form

Åpen vitenskap kurser har vært lite koordinert internasjonalt: På Oxford ble det utført et pilotprosjekt med PhD-studenter i 2013 som hadde noen interessante funn med mine uthevninger:

According to the report, Generation Y students: have a strong inclination towards “face-to-face support and training” and favour subject-specific teaching over generic content; hold many misconceptions about open access publishing, copyright and intellectual property rights; are slow to utilise the latest technology and tools in their research work, despite being proficient in IT; are heavily influenced by the methods, practices and views of their immediate peers and colleagues.These findings highlight the need for subject-specific training across the sciences, utilising a hands-on approach to learning and delivering an integrated approach to data, licensing and open science as part of the natural research process. Such training needs to be delivered at a pre-doctoral stage wherever possible, if we are to overcome the broad variability in ethos across the research groups young scientists initially join.

Disse konklusjonene stemmer godt med mine egne erfaringer og illustrerer at 1) publisering og vitenskapelig kommunikasjon er en sentral del av åpen forskning sammenlignet med tradisjonell forskning som er mer basert på individuell konkurranse om å komme først med forskningsresultater, slik at man holder kortene tettere inn til brystet. 2) De vitenskapelig ansatte lærer opp studentene til tradisjonell forskning, og da blir det en maktkamp om hvem som skal ha definisjonsmakten. 3) Disiplinærdyrkingen fra tradisjonell forskning blir utfordret av tverrfaglig tilnærming med åpen vitenskapskurser. 4) Når open scholarship egentlig er en sentral del (kanskje like sentral som den mytiske "ensomme genier" som kommer fram i Eureka-øyeblikk) så vil nok professorene ikke ha noe av "administrativ innblanding" fra bibliotek og forskningsadministrasjon. For å uttale seg om forskningsspørsmål så kreves det tradisjonelt forskningskompetanse, så da risikerer man at de som har kunnskaper ikke blir lyttet til fordi de ikke er inne i forskningsverdens hierarki engang. Dette dilemmaet må man bare finne en fornuftig løsning på mener jeg.


Office of Scholarly Communication på Universitetet i Cambridge satte i gang mer systematisk med mange åpen vitenskapskurs i fjor (kanskje før også). I Tyskland har man i tre-fire år hatt tyskspråklige "barcamps" på Open Science, men i 2017 så ble barcampen solgt ut veldig raskt og det kom mange deltakere fra andre land enn Tyskland slik at den tidligere barcampen på tysk ble holdt på engelsk. Her er opptakene fra barcampen og en oppsummering. Stipendiatorganisasjonene i Norge var tydeligvis på barcampen og har i etterkant arrangert en konferanse om åpen vitenskap.

Den siste utviklingen på åpen vitenskap kurser er så vidt jeg ser at Foster-prosjektet har fått fornyet levetid med lanseringen av Foster+ og de har nå lansert et forslag som jeg tror kan bli veldig spennende. Jeg har markert nøkkelord med uthevninger:

FOSTER+ starts now! This new phase of FOSTER focuses on the practical implementation of Open Science in Horizon 2020 and beyond. In the next two years, eleven partners from all over Europe will collaborate on creating training and e-learning activities targeting academic staff, young scientists and policy-makers. Disciplinary partners from the life sciences, social Sciences and humanities have joined the consortium to step up domain-specific materials and training capacities for the practical adoption of Open Science. In particular, a multi-module toolkit, a trainers’ bootcamp and a training handbook will be created collaboratively.

The Open Science Toolkit will provide training materials and e-learning courses which cover all angles of Open Science, including key topics such as responsible research and innovation, research data management, software carpentry, text and data mining, reproducible research and open peer review. Working together with a variety of disciplinary communities, the developed exercises, practical examples and handouts will be tailored to the specific needs of each domain.

 Nykommeren her ser ut til å være "Responsible Research and Innovation (RRI)" som ikke egentlig er et hinder for akademisk frihet og "nyskjerrighetsdreven forskning", men hvis implementert riktig kommer til å øke den akademiske friheten. Forskere som er ukjent med åpen vitenskap misforstår RRI ved at de mener det legger for tunge føringer på hva som skal forskes på. Denne misforståelsen viser hvor viktig det er å få koordinert åpen vitenskapskursene slik at man unngår at programforskning blir et hinder for akademisk frihet og "frie sjeler". Opplegget har hentet mye fra planleggingen av Open Science MOOC på Google Docs. På UiO så har man hatt en litt interessant debatt om uttalelser fra Aksel Braanen Sterri i det siste, og i liknende tilfeller der ytringsfriheten og nyskjerrighetsdreven forskning blir utsatt for politisk og byråkratisk press fra etiske råd og lignende, så er det essensielt at man kan nok om åpen vitenskap til å tolke rammeverket for "Responsible Research and Innovation" på riktig måte.


Jeg mener for øvrig at begrepet "open science" kanskje bør skiftes ut med "open scholarship" eller "open science and scholarship" slik Universitetet i Utrecht valgte. Jeg er litt usikker på om det er dette som man kom fram til i diskusjonen i Open Science MOOC dokumentet også. "Open Science" er en bra "brand" eller merkevare, men jeg tror det kan føre til misforståelser som er direkte i strid med begrepets egentlige mening, samt helt grunnløst frastøte seg humaniora og samfunnsvitenskap. Derfor er det dumt at Foster+ ikke har brukt "Open scholarship" i sine kurs:

Sorry to be coming in late, but in a recent workshop, we came to the conclusion that Open Scholarship is the most general but appropriate term we could use, at least in terms of work that happens in academia.