Fake vitenskap, innvandringsforskning og klimavitenskap: Når bør man mistro vitenskapen?

Sam J Wong har en viktig presisering om når man bør ha mistillit til vitenskap, og hvorfor man bør ha den i bloggposten på Medium med tittelen "The right reasons for mistrusting science When and why should we do it?"

Det er velkomment med en slik presisering fordi ulike eliter i samfunnet prøver å framstille angrepet på vitenskapen som noe som er omtrent utelukkende veldig farlig, falskt, dumt og umoralsk. Dette mener jeg er feil, det er mange grunner for å tvile på det som seiler under flagget vitenskap.

Feilkilde 1: Mentale modeller overstyrer

Wong skriver at en forklaring er at såkalte "anti-vitenskapelige" faktisk tror på vitenskap, men bare så lenge det stemmer overens med deres mentale modeller av virkeligheten.

Paradoxically, quoting scientific journals demonstrates that these “anti-science” folks do actually trust scientific evidence, but probably only if it aligns with a mental model of the world they have built. 

Feilkilde 2: Politisk korrekthet

Men når det kommer til klimavitenskap, så har jeg ikke funnet noen sterke grunner til å tvile på substansen.

Angrepet på klimavitenskapen er noe jeg har prøvd å sjekke ut selv, for eksempel den såkalte epost-skandalen fra University of East Anglia. Det viste seg å være grunnløst. Jeg har klikket på ganske mange lenker fra klimaskeptikere i håp om å finne noe substans, men jeg har aldri funnet noe som helst. Jeg vil likevel anta at det i den siste tiden har vært en skjevhet i klimaforskningen som andre steder, men jeg har ikke funnet noe som peker i retning av klimaskeptikernes konklusjoner.

Og når det gjelder skjevheter, så har pengene og tabuene vært på klimaskeptikernes side i mange år. Norske forskere var stille som mus i sin kritikk av oljebransjen i mange år etter at American Geophysical Union etter 30 år med krangling endelig slo fast i 2003 at klimaendringene var menneskeskapte og kom til å skape store problemer for menneskeheten framover. Grunnen til tausheten er antagelig at det var veldig tabubelagt for inntil ca. 2010 å kritisere åpent oljebransjen i norsk akademia, og tabuene har mye med at norske universiteter har mottatt hundrevis av millioner fra blant annet Statoil, samt at mange forskere har ikke ønsket å gi avkall på en karriere i norsk oljeindustri.

Men som Steven Pinker sa i en tale på Harvard 11. juni 2017, så er det mye politisk korrekthet som ødelegger vitenskap. Det har med etnisitet, religion, kjønn, kapitalisme osv.

Men, akkurat klimavitenskap har seila i motvind i mange tiår, og har fremdeles sterke økonomiske og politiske krefter imot seg enda. Absolutt ingen av de alternative mediene som jeg liker å følge med på har postet en lenke som jeg har funnet som peker i retning av at klimaendringene er svada og tull. Men, den dagen jeg finner noe substansielt, så håper jeg at jeg også blir en klimaskeptiker. Det har enda ikke skjedd, og jeg har praktisert kontrovers-teorier såpass at jeg har skiftet grunnleggende syn før, så jeg tror ikke min mentale modell er så mye i veien her akkurat.

Feilkilde 3: Dysfunksjonelt vitenskapelig system

Det vitenskapelige systemet har prøvd å lage en rangeringsskala for relevans og viktighet, og har knyttet dette til prestisje ved å lage et slags konkurransesystem med tidsskrifter som kjemper om å komme til topps. Kommersielle krefter fikk denne oppgaven som en slags nøytral utenforstående, som antagelig var ment å sørge for at økonomiske insentiver og vitenskapelig kvalitet skulle speile hverandre. Historien om dette går tilbake til 1940 tallet da Robert Maxwell begynte å kjøpe opp vitenskapelige tidsskrifter. Disse vitenskapsfolka som trodde på denne teorien var antagelig mindre bevandret i smart forretningsdrift enn vitenskap sammenlignet med Maxwell. Goodharts lov slo etterhvert inn "When a measure becomes a target, it ceases to be a good measure."  Vitenskapen begynte den lange vandringen mot replikasjonskrisa som medførte at vitenskapens selvkorrigerende evne ble kraftig svekket.