Dag Olav Hessen hadde en artikkel i Morgenbladet i dag 4. mai med tittelen "Mammons eller akademias tjener?" der han er bekymret for at markedets logikk skal styre akademia. Jeg synes det er rart at han ikke nevner det som veldig mange i den internasjonale debatten om åpen vitenskap framhever som det største problemet, som er at private forlag forvalter akademisk prestisje, med profitt som førsteprioritet, og med den virkelig ødeleggende virkningen, at forlagenes profittmotiv er grunnleggende uforenelig med vitenskapelig kvalitet og relevans. Årsaken er enkel: For å løse komplekse problemer så må man jobbe tverrfaglig, og konkurransesystemet som tidsskriftsystemet forvalter, historisk dokumentert her, oppmuntrer til isolerte øyer av kunnskap med store hav av virkelige problemer som ikke blir tatt tak i. Tverrfaglige tidsskrifter som Science og Nature hjelper ikke mot dette. Donald T. Campbell viste dette allerede i 1969 i artikkelen "Ethnocentrism of Disciplines and theFish-Scale Model of Omniscience1" se de genialt enkle figurene om fiskeskjell. Dette er det egentlige kommersialiseringsproblemet, fordi prestisjesystemet hindrer tverrfaglighet ved å ikke frigjøre hurtige, mangfoldige, interaktive, mange nok, meninger (Se den geniale figuren på s. 160 her, med forklaring på s.159) fordi tidsskriftene _må_ ekskludere for å selge en vare, og denne enkle markedslogikken skaper problemer med insentiver på alle nivåer i den vitenskapelige prosessen, og denne "shifting baseline" har akademia allerede internalisert og lat seg koke av som en frosk i gryta. Når frosken allerede er kokt, så greier den ikke å hoppe ut uansett. Åpenhet er så sentralt for å skape viten, "Wissenschafft", "viten-skap", at kan egentlig si at åpenhet kanskje er den mest sentrale ingrediensen i vitenskap overhodet. Tett forbundet med ideen om framskritt, som ikke eksisterte i skolastikkens tidsalder, det var ingen behov for åpenhet når man ikke skulle skape viten, så man skrev av tidligere vise menns tanker fra generasjon til generasjon. Denne sosiale praksisen er jo naturlig, men vitenskap drives ikke av "boys club" mekanismer først og fremst, men av åpenhet. Se https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0740818816301773 og https://dl.acm.org/citation.cfm?id=94081 for en presis beskrivelse.
Øyvind Østerud skrev artikkelen "Mot en ny universitetsmodell?" i Morgenbladet 27. april 2018, der han advarer mot Triple Helix tenkningen. Slik jeg har forstått det, så synes jeg Østerud glemmer at at Triple Helix tenkningen egentlig er slags kommersiell versjon av ekte åpen vitenskapelig tenkning som jeg tror Responsible Research and Innovation (RSS) står for. EU er superstolte av å ha tatt i bruk nyklassisk økonomi mer kritikkløst enn nyklassiske økonomer selv, fordi denne tenkningen har gitt dem et splitt og hersk verktøy som ingen statsvitenskapelig teori kan stille opp med, med unntak av Machiavelli kanskje. Derfor så driver EU å forskrever seg mellom et erkjent behov for åpen vitenskap, og å lage et nytt kommersielt system med forfatterbetaling, med dagens store kommersielle forlag som utgangspunkt. Ideen er enkel: Forlagene slutter å ekskludere lesing, men isteden ekskluderer publisering i deres kanaler, og forlagene sitter på dataene og kontrollen av hvilke kanaler som leses, og kan derfor stille krav om betaling fra forfatterne. Da blir for eksempel 10 000 pund bare lommerusk for en forsker for å få publisert, fordi artikkelen inn i tidsskriftets kanal betyr en fast jobb på universitetet. Som jeg skrev om i går, så er denne prisspiralen allerede godt i gang. Men åpen vitenskap kan ikke nå sine mål med markedsmekanismer i produksjonsleddet, og fri tilgang i distribusjon. Det går overhodet ikke. Men de som er Triple Helix entusiaster har i mange år drømt om at "intellektuell eiendomsrett" er forenelig med vitenskap. De er fotsoldater for EU sin ekstreme nyklassiske markedsideologi, og EU har sine støttestrukturer i de elitene som de har gjordt til vinnere, og de kommer aldri til å svikte disse for å skape et effektivt vitenskapelig system. Det tør de ikke rett og slett, da kan EU rase sammen. Så de prøver så godt de kan med Triple Helix og en fortsatt kommersialisering av forskning. Men uansett hvor mye man prøver å riste sammen olje(markedsekskluderingsmekanismen) og vann (vitenskapens grunnleggende avhengighet av åpenhet), så skiller de seg med en gang man stopper å riste.
Så både Hessen og Østerud henger seg opp i symptomer, men ser ikke dette grunnleggende dillemmaet som ikke kan løses med en delt førsteplass for marked og vitenskap. Enten må markedet stå først på pallen, _eller_ så kan vitenskapen stå der. Og å sette vitenskapen på 2. plass er en særdeles dårlig ide fordi mikroorganismene, samfunnsproblemene, og klimautfordringer kommer da ikke til å få bidrag fra vitenskapen i tide til at vi får løst de problemene de skaper. På den andre siden, så vil en radikal utskiftning av eliten som følge av virkningene av åpen vitenskap, (Peter Turchin vet mye om dette), være så ødeleggende at vi ikke har noe universitet i det hele tatt.
No comments:
Post a Comment