Broadcaster and particle physicist Brian Cox, who hosts the awards, said science books were “more valuable than ever in today’s so-called post-factual world”.Dette har nok mye å gjøre med en trend som startet for en 7-8 år siden, som ble bemerket av David Bollier da han omtalte den store forskjellen på boka "The Wealth of Networks" av Yochai Benkler som kom i 2006, og en ganske lik bok tematisk sett, "The Penguin and the Leviathan: How Cooperation Triumphs Over Self-Interest" som kom i 2011 av samme forfatter.
En viktig årsak til den trykte og den elektroniske boka (Amazon Kindle), og formatet "monografi" er kanskje rett og slett at det blir forventet at vitenskapsfolk skriver forståelig i mye større grad enn tidligere, at det lønner seg å "åpne litteraturen" til folket, og at bøker som "The Sense of Style: The Thinking Person's Guide to Writing in the 21st Century" av toppforskere som Steven Pinker har kommet ut og klart å danne en ny standard for akademisk skriving. David Bollier forteller at det var en kollega som påvirket Benkler til å begynne å skrive forståelig:
Benkler's migration from Harvard digital mandarin to business-oriented guru was apparently sparked when a colleague chided him that “density and academic writing norms are no less of a barrier [to public access] than copyright. They just exclude different people in different ways.” Chastened, Benkler set out to write a book that, while certainly no airport page-turner, is eminently readable and informative. It is not clotted with finely grained academic arguments and copious footnotes, yet neither does it feel as contrived as David Brooks' recent book surveying social science research. On the other hand, The Penguin has no bibliography or footnotes, which is a shame because there were many occasions in the book where interesting studies or books are cited, but there is no easy way to locate them.Universitetsbiblioteket i Oslo har arrangert skrivekurs med Harald Eia for å inspirere studenter og ansatte til å skrive akademiske tekster bedre. Denne overgangen fra akademiske ugjennomtrengelige mursteiner av bøker og kringlete språk til lettforståelig og lettleste bøker, kan kanskje sammenlignes med overgangen fra latinske skrevne bibler som ble formidlet av prester til "folket", til at Tyndall tok mot til seg og oversatte biblene til engelsk. Her er en fascinerende video av Rufus Pollock som sammenligner denne åpningen av tekstene med åpen data-revolusjonen som vi har sett de siste årene.
Når det gjelder formater, så har som kjent artikler blitt mer og mer preget av "salamimetoden". I stedenfor å skrive en artikkel med mange gode poenger, så skriver man en artikkel for hvert poeng man har funnet. Slik sett så blir artikler ofte mer og mer fragmenterte. Dette kan ha bidratt til at monografi-formatet har klart seg såpass godt, fordi folk liker å lese om oppdagelser i kontekster.
Amazon Kindle har gjordt at ebøker har blitt utrolig lettvint, men den kan uansett ikke erstatte et stort fagbibliotek med trykte bøker fordi "Look inside" på Amazon ikke fullt ut kan erstatte opplevelsen med å stå ved en hylle med fysiske bøker som inneholder hundrevis av bøker innenfor samme tema som man kan bla i. Dessuten så er Amazon Kindle litt slik som datamaskiner var før internett, man kunne bruke dem til å føre regnskap og holde orden på hva man hadde i fryseren, men bortsett fra dette så var de ganske ubrukelige sammenlignet med når de ble koblet sammen med internett.
Åpne elektroniske bøker som kan danne forbindelser mellom leserne derimot, har potensiale til å bli bedre enn trykte bøker fordi man kan annotere dem i fellesskap, som med den geniale webstandarden og nettlesertillegget Hypothes.is. Man kan også lytte på bøkene. Men fortsatt så mangler disse den genialt raske blamuligheten som trykte bøker har med å sjekke referanser og lese på kryss og tvers på en brukervenlig måte. Og trykte bøker gir en variasjon fra hverdager som for mange er preget av lesing på skjerm. Lesing er som regel mye raskere og bedre enn opplesning også.
Trykte monografier har derfor på mange måter paradoksalt nok bare blitt mer populære, enda viktigere som format og formidlingskanal, og enda bedre verktøy for studier og forskning.
Vitenskapelige artikler, disse også paradoksalt nok, derimot har bare blitt dårligere, mer usanne, og blitt et format som kanskje er den grunnleggende årsaken til de største problemene innen vitenskap i dag. Som avgående redaktør Harlan M. Krumholz i tidsskriftet Circulation skrev på redaktørplass 10. november 2015 at tidsskrifter er: Too Slow, Too Expensive, Too Limited, Too Unreliable, Too Focused on the Wrong Metrics, Too Powerful, Too Parochial, Too Static, Too Dependent on a Flawed Business Model.
http://circoutcomes.ahajournals.org/content/8/6/533
No comments:
Post a Comment