Grundig og lettlest gjennomtenkning av åpen fagfellevurdering!

En av verdens beste matematikere og åpen vitenskapsredaktører Timothy Gowers har skrevet et fantastisk essay i The Times Literary Supplement med overskriften "The End of an Error?" Avslutningen er bare en av en rekke gode resonnementer som treffer blink:

An alternative system would almost certainly not be perfect, but to insist on perfection, given the imperfections of the current system, is nothing but status quo bias. To guard against this, imagine that an alternative system were fully established and see whether you can mount a convincing argument for switching to what we have now, where all the valuable commentary would be hidden away and we would have to pay large sums of money to read each other’s writings. You would be laughed out of court.

24,69 milliarder kroner investeres i åpen vitenskap i EU 2018 til 2020, samt EOSC i rute!

Nå åpner EU pengesekken for satsing på åpen vitenskap for alvor med nesten 25 milliarder kroner. 

Open ScienceThe programme marks a step change in promoting Open Science by shifting from publishing research results in scientific publications towards sharing knowledge sooner in the research process. €2 billion will be channelled to support Open Science, and €600 million will be dedicated to the European Open Science Cloud, European Data Infrastructure and High Performance Computing.

Og ikke nok med det, Norges forskningsråd har skrevet under
European Open Science Cloud som har blitt stående uforandret siden juli 2017, og er offisielt 26. oktober. Det er et godt tegn!

Stephen Hawkins oppfordrer til open access! 6426.86329215

Open access week feires nå på over hele verden, men det er ingen påmeldinger fra Norge som vises på verdenskartet over begivenhetene. Men på Cambridge University så er de med, og selveste Stephen Hawkins har i anledningen lagt ut sin doktoravhandling fra 1966, men med det resultatet at webserverne ble overbelastet av alle som ville laste den ned. Hawkins uttalte at 

Anyone, anywhere in the world should have free, unhindered access to not just my research, but to the research of every great and inquiring mind across the spectrum of human understanding," he said.

Mitt inntrykk er at det er færre og færre som er motstandere av åpen fri tilgang til all vitenskapelig informasjon, det blir bare for dumt i en verden med internett. Nå er den neste skansen de som mener tidsskriftforlagene fortsatt er en viktig bidragsyter, men det blir etter min mening for dumt å mene dette også så lenge det blir stadig flere topptidsskrifter der hele redaksjonen slutter i forlaget og fortsetter redaksjonsarbeidet uten store problemer, slik som Lingua til Glossa og Journal of Algebraic Combinatorics som flippet til Algebraic Combinatorics. Stuart Shieber skrev om kostnadene han hadde med Journal of Machine Learning i 2012, og anslo de reelle utgiftene på 6,5 USD som er 53 kroner og 18 øre for å være nøyaktig. Utgiftene som hovedsakelig skattebetalerne i verden betaler for de dyreste tidsskriftartiklene ligger på mange tusen ganger de reelle utgiftene. Sjefsredaktøren i Nature skrev selv i 2013 at de måtte hatt mellom 215012 og 322500 kroner per artikkel med Gold Open Access. Som er 6426.86329215 ganger mer enn det det faktisk koster. Shieber ble forsøkt nedsablet av de skarpeste advokatene med alle retorikkens og lobbyistene til forlagene har hatt tilgang til øverste hylle med akademikere og politikere over hele verden, men nå er ånden ute av flasken.

Thus, Peter Campbell, Editor in Chief of Nature noted: ‘if Nature was to make such a shift it would result in publication fees of 20–30 000 GBP/paper’ (van Noorden 2013).

Så nå med den tredje skansen som begynner å knekke i sammenføyningene som kan illustreres med et enkelt spørsmål: Hvis man skulle bygget opp et vitenskapelig system fra grunnen av i dag, ville man valgt modell etter trykte tidsskrifter? Selvfølgelig ikke. Tidsskrift-modellen har så mange grunnleggende svakheter som jeg tror er hovedgrunnen til den katastrofale feilprosenten av vitenskapelige sluttresultater i form av artikler, som ifølge mange empiriske undersøkelser ligger på omkring femti prosent. Det er etter det jeg har hørt og lest så og si en kjennsgjerning men som man ikke snakker så høyt om.

Det bringer oss til hovedpoenget som også kan illustreres med et par enkelt spørsmål: Hvorfor i alle dager har ultraproprietære kapitalister som Microsoftgründerne Paul Allen og Bill Gates blitt så glade i Creative Commons BY lisensen, som de kjempet med nebb og klør mot i en årrekke med hundrevis av advokater? Og hvordan har næringslivets venner som Joe Biden og EU-kommisjonen blitt så interessert i åpne data og åpen tilgang? Svaret gir seg selv, de har ikke noe valg, for USA og EU svekkes økonomisk relativt til India, Kina, Russland osv. for hver dag som går, og den gamle intellektuell eiendomsrettstrategien som var så effektiv, fungerer ikke lenger når gamle Vesten ikke lenger kan bestemme over verdenshandelen og utviklingsavdelingene og fabrikkene flytter til mye mer folkerike land enn USA og EU. Det er kanskje noen som tror at man kan tjene på å holde informasjonen unna disse nye vekstregionene, men det kan man bare glemme. Alt er allerede tilgjengelig via SciHub, gratis, og umulig å stoppe. Da står man igjen med å heller satse på det som det gamle Vesten har som sin siste store fordel, og det er åpenhet og røttene sine i opplysningstidens verdier. Da er åpen vitenskap et uunngåelig valg, og det har Vesten tydeligvis skjønt, heldigvis.